Hilde Stålskjær Osen er tildelt Saabye-stipendet for sin debutroman «Vi bare kjører, så ser vi».
– Det er en stilsikker, klok og treffsikker roman med suverene skildringer av små mennesker. Det er en roman som er nedpå og liketil, men som likevel sier så mye, sier Lars Saabye Christensen om årets vinner av Saabye-stipendet, prisen som er oppkalt etter ham selv og som skal gå til en av forlaget CappelenDamms skjønnlitterære debutanter.
– Det var veldig fine ord, og at de kommer fra en så anerkjent forfatter gjør det ekstra stas, kommenterer prisvinneren.
Aldri truffet ham
Hilde Stålskjær Osen hadde aldri truffet Saabye Christensen, før hun mottok prisen i Oslo onsdag. Beskjeden om at hennes roman «Vi bare kjører, så ser vi» skulle få prisen, fikk hun imidlertid vite allerede i mai.
– Jeg var i hjembygda Osen og trillet barnevogn, da telefonen ringte. Jeg sto utenfor Matkroken, men da jeg ikke gjenkjente nummeret lot jeg være å ta mobilen. Kort tid etter tikket det inn en sms fra redaksjonssjef John Erik Riley i CappelenDamm om at han hadde noe gledelig å fortelle og ba meg ringe. Da jeg gjorde det og han fortalte om prisen ble jeg helt tom for ord, ler Hilde Stålskjær Osen ved minnet.
Filmresearch ga bokidé
I «Vi bare kjører, så ser vi» tar forfatteren leserne med til et lite tettsted ved norskekysten. De fleste unge flytter ut, men bokas hovedpersoner blir. De har det jo «passe bra».
– Ideen fikk jeg da jeg var i Rørvik og gjorde research for en filmdokumentar om rånerkulturen. De kjørte sine biler fram og tilbake, uten så mye annet å gjøre. Mulighetene på hjemstedet var begrensete, likevel valgte de å bli. Det fascinerte meg, og jeg skrev litt om det, forteller Hilde Stålskjær Osen.
Tok mange år
Teksten ble liggende i mange år før hun plukket den fram igjen. Etter litt bearbeiding sendte hun i 2016 inn et utdrag til debutantantologien Signaler. Tilbakemeldingen derfra ble så positiv at arbeidet med å fullføre romanen startet på alvor.
Men samtidig som dette ble klart, ble Stålskjær Osen gravid og hun ga seg selv derfor en deadline på ni måneder.
– Det holdt ikke helt. Jeg fødte to måneder før tiden, slik at boka ble ferdig på stellebordet på prematuravdelingen på Ålesund sykehus, forteller forfatteren som flyttet fra Osen til Trondheim som 16-åring. Deretter ble det ti år med filmstudier og filmjobbing i København.
– Det å klippe en film og skrive skjønnlittterært er egentlig ikke så forskjellig. Begge deler handler om å finne en rytme og sette sammen materiale, slik at erfaringen fra film kom godt med da jeg skrev romanen, sier hun.
Tar folk på alvor
I jurybegrunnelsen for prisen skriver Lars Saabye Christensen at Stålskjær Osen «tar folkene sine på dypeste alvor. Det er livet det dreier seg om, summen av små og litt større valg». Også Adresseavisens anmelder var meget positiv da «Vi bare kjører, så ser vi» ble anmeldt. Han karakteriserte romanen som «en strålende debut» og belønnet den med en femmer.
At enkelte anmeldere har sammenliknet hennes prosa med den danske forfatteren Helle Helle har hun heller ingenting mot.
– Hun er en av mine store inspirasjonskilder, så det å sammenliknes med henne er et av de største komplimentene jeg kan få, fastslår Stålskjær Osen som i dag bor på Svartlamoen i Trondheim med mann og sønnen Ingebrikt.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet er gjort på oppdrag for Adresseavisen og ble første gang publisert der onsdag 21. august. Den saken kan du lese her)
Av Leif Gjerstad, kultur@adresseavisen.no
