På hver sin side av Atlanteren revolusjonerte Beatles og Beach Boys popmusikken tidlig på 1960-tallet. Bare tre måneder skilte deres mesterverk «Revolver» og «Pet Sounds» fra hverandre. Men det er bare to dager mellom Paul McCartney og Brian Wilson. Søndag 18. juni fyller McCartney 75 år, tirsdag 20. juni følger Wilson etter.
Vi har ikke hørt noe om at de har tenkt å feire bursdagene sine sammen, men Leffe syns det er naturlig å gratulere begge samtidig.
Og så lenge etterpå tør han også innrømme at han egentlig ikke var superfan verken av Beatles og Beach Boys den gangen de dukket opp. Joda, han likte «Surfin Safari», «Please Please Me», «Help Me, Rhonda», «She Loves You» og hva de nå het, alle disse popperlene de to bandene ga fra seg.
Men i England fantes det jo en gruppe som var enda mye bedre, Rolling Stones. Og for en gutt fra Stockholm med litt vannskrekk ble det litt vanskelig å identifisere seg med surfebølgen som Beach Boys så framgangsrikt red på. Det var derfor først da Beatles og Beach Boys ble «voksne», med henholdsvis «Pet Sounds» (mai 1966) og «Revolver» (august 1966), at jeg betingelsesløst kapitulerte og hyllet dem slik (nesten) alle andre gjorde.
Dessverre var det ikke lenge etter at Brian Wilsons psykiske problemer eskalerte, slik at Beach Boys mistet det meste av sin kreative glød. Og i et litt større perspektiv var det jo heller ikke så lenge Beatles klarte å holde sammen, før de gikk hver til sitt.
Trist Wilson, sympatisk McCartney
Som journalist har jeg truffet begge to, i nokså ulike settinger. Brian Wilson traff jeg såvidt da han og Beach Boys gjestet Oslo for aller første gang, i juni 1980. Det var et trist syn. På pressekonferansen noen timer før konserten var han så ukomfortabel og borte som det lar seg gjøre. Han rullet på hodet, røyka noen sigaretter, spiste en pannekake, drakk litt te og sa ingenting. Bortsett fra et kort «ja» på et spørsmål om det var vanskelig å skrive nye låter. Resten overlot han til de andre i bandet å si.
Husker jeg ikke helt feil forlot han også podiet lenge før de andre. Kom han muligens også inn litt etter? De detaljene har jeg mistet underveis, men det er umulig å glemme hvor trist det føltes å se en gammel helt i så dårlig tilstand. Inntrykket fra pressekonferansen ble for øvrig bekreftet på konserten etterpå. I anmeldelsen min fra Ekeberghallen konstaterer jeg at «Brian Wilson virket mentalt å være i en helt annen verden, og pianoet hans hørtes bare sporadisk», mens dommen over konserten ble «Beach Boys – en falmet gjeng strandgutter» (ingen terningkast den gangen).
Men når vi gjengir en så negativ karakteristikk fra den gangen, bør vi vel også tilføye at Brian Wilsons helsetilstand heldigvis er langt bedre (om enn ikke helt bra) i dag.
Morsom og oppmerksom
Paul McCartney har jeg truffet ved flere anledninger, fra megastore pressekonferanser med et par hundre journalister tilstede til rundebordssamtaler sammen med to, tre andre journalister. Selv om det har vært fire eller fem (?) av disse møtene, kvalifiserer det selvsagt på ingen måte til å si at man kjenner Paul Mccartney.
Men noen refleksjoner kan man likevel gjøre seg, og inntrykket han har etterlatt seg ved hvert møte har vært som en oppmerksom, morsom og sympatisk mann. Akkurat det med sympatisk kan selvsagt handle mer om profesjonalitet, om å vite hvordan sjarmere sine omgivelser. Men jeg velger å tro at han faktisk er litt sånn som han framstår.
Les også: Paul McCartney skrur klokka tilbake (arkivintervju fra 1999)
Macca feires på Rockefeller
Hva slags planer Macca har for selve dagen aner jeg ikke, men på Rockefeller i Oslo blir det i hvert fall en storstilt feiring av Paul McCartney. Under den selvforklarende tittelen «Birthday – Paul McCartney 75» har den utrøttelige entusiasten Jon Erik «Beatles» Høgvold sammen med Frank Hammersland (Pogo Pops) samlet en imponerende gjeng som vil være med å feire den 75-årige Beatlen.
Den fullstendige deltakerlista har de to ikke ønsket å gå ut med, men vi har i det minste fått bekreftet at Lars Saabye Christensen, Paal Flaata, Lars Lillo-Stenberg, Bjarte Hjelmeland, Sølvguttene, Rita Eriksen, Jan Eggum og Tom Mathisen er blant dem som stiller. I tillegg vil selvsagt Frank Hammersland være på scenen, sammen med bandet Love Connection (Thom Hell, Marle Wulff m.fl.)
Høgvold og Hammersland arrangerte i sin tid også den store Juba Jubaleum-konserten til ære for Knutsen & Ludvigsen, og Høgvold har i tillegg arrangert store hyllestkonserter i Oslo både til Tom Waits («Ol’65» og David Bowie («Bowie 70»), begge på Rockefeller.
Av Leif Gjerstad
