Oslo: Hjalmar Söderbergs roman «Den allvarsamma leken» har mer enn hundre år på nakken. Men er fortsatt like aktuell. Nå er boka filmatisert for tredje gang, i regi av Pernilla August.
Forrige gang den ble filmatisert var faktisk av Anja Breien i 1977, og ifølge en norsk anmelder er den versjonen å foretrekke framfor Pernilla August nye utgave. For da «Den allvarsamma leken» fikk norsk premiere for noen dager siden, var ikke anmeldelsene overveldende positive. De nøyde seg stort sett med den trygge «firer’n» på terningen, etter gjerne å ha karakterisert filmen som «god og vakker», men uten den helt store gnisten.
Innimellom disse «greit bra» anmeldelsene, finner vi likevel noen som mener at Pernilla August har truffet veldig godt med den vakre melankolien hun lar hvile over det vanskelige kjærlighetsdramaet.
Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Filmen har et sårt poetisk uttrykk, der den stillferdig glir fram over filmduken som et litt lavmælt kammerdrama. August har selvsagt tatt sine selvstendige valg, men selv om hun slik har latt filmen få et litt annet fokus enn boka, opplever jeg det som at hun likevel har klart å fange stemningen som Söderberg så briljant skrev fram i sin roman fra 1912.
Når enkelte kritikere savner «gnisten» i fortellingen, mistenker jeg derfor at det kanskje helst handler om at de ikke har lest boka. Og det er selvsagt greit nok, men i en film som dette vil det gjøre noe med perspektivet.
Den vanskelige kjærligheten
For de som ikke kjenner boka handler den kort fortalt om en kjærlighetshistorie fra Stockholm ved forrige sekelskifte, om et ungt par som blir forelsket, men som befinner seg i en situasjon hvor ekteskap er umulig. De havner snart i hvert sitt fornuftsbaserte ekteskap, men når de noen år seinere tilfeldig møter hverandre igjen tennes den gamle gnisten påny. Begjæret flammer opp og de innleder et forhold, men paret slites mellom lojalitet og lengsel på en måte som gjør kjærligheten til en destruktiv kraft.
Handlingen i boka tar utgangspunkt i et reelt utenomekteskapelig forhold Hjalmar Söderberg hadde noen år før boka ble skrevet, og fokus i romanen er derfor naturlig nok på den mannlige hovedkarakteren, journalisten/skribenten Arvid Stjärnblom.
Fått fram kvinnene
På dette punktet har imidlertid Pernilla August gjort et grep, ved å synliggjøre de to kvinnene i filmen, Stjärnbloms kone Dagmar og hans elskerinne Lydia Stille, bedre.
– Da jeg som ung leste «Den allvarsamma leken» opplevde jeg Lydia opplevde jeg som en myte og Dagmar som knapt tilstede i Söderbergs roman. Da jeg bestemte meg for å filmatisere roman var nøkkelen derfor å få opp kvinnene. Det var viktig å få både Lydia og Dagmar til å bli like viktige for Arvid, samtidig som jeg måtte føle at jeg skjønte dem. For Lydia betød det også at jeg måtte få henne vekk fra myte-sløret og ned på jorda, fortalte Pernilla August da hun gjestet filmen på norsk førpremiere i forrige uke.
Velger man sin skjebne?
En sentral scene i både boka og filmen er når journalist Stjärnbloms redaktør Markel sier at man ikke velger sin skjebne, kjærligheten er bare noe man får – og kan miste. Dette preger Arvid Stjärnbloms eget forhold til de to kvinnene i hans liv.
– Han tar ingen valg, han lar heller kvinnene velge for ham. Men til slutt velger han selv, og da velger han bort Lydia og skiller seg fra Dagmar, kommenterer August og tilføyer at hun selv mener man faktisk har et valg.
– Og i blant er disse valgene skjebnesvangre.
Augusts andre
«Den allvarsamma leken» er Pernilla Augusts andre spillefilm bak kamera, etter debuten med «Skyggesiden» (på svensk: «Svinalängorna») i 2010, også den basert på en roman, Susanna Alakoskis skildring av en finsk innvandrerfamilie i Ystad på 1960- og 1970-tallet. Alakoskis roman kom ut i 2006 og ble belønnet med Augustprisen (den svenske Brageprisen) samme år.
Av Leif Gjerstad
Les også: Filmpremiere på «Den allvarsamma leken»
