(Intervju første gang publisert desember 1992)
Oslo: Som artist har Peter Gabriel gjennom mange år fungert som døråpner til musikk fra fremmede kulturer. På den 42-årige artistens siste plate, «Us», åpner han i tillegg dørene inn til sitt indre og blottlegger seg for alle som vil lytte.
-«Us» handler om forhold mellom mennesker, og tar utgangspunkt i mine egne følelser etter at både mitt langvarige ekteskap og etterfølgende samboerskap havarerte. Jeg gikk i terapi i fem år for å få ryddet opp i alt mitt indre grums, og selv om det var smertefullt var det også uhyre verdifullt. I dag tør jeg vise mine følelser på en helt annen måte enn tidligere. Jeg kunne umulig ha lagd denne plata før mine år i terapi, forteller Peter Gabriel på kjapp førjulsvisitt til Oslo.
Den høflige og vennlige engelskmannen med begynnende gråstenk ved tinningen hevder at han under arbeidet med plata aldri var redd for å vrenge sjela si.
– Alle parforhold består av tre følelsesmessige hovedelementer. Hans, hennes og deres. Mine eneste bekymringer før jeg ga ut «Us» var hvordan min tidligere kone, samboer og to døtre ville takle at det var mine følelser som kom fram. Men jeg snakket med og presenterte plata for dem på forhånd, og de ga meg klarsignal.
Lang ventetid
Peter Gabriel ble først kjent som vokalist i Genesis, men hoppet av i 1975 etter turneen som fulgte i kjølvannet av gruppas mesterverk, dobbelt-LPen «The Lamb Lies Down On Broadway». Ikke medregnet en live- og to filmmusikkplater er «Us» hans sjette soloalbum, med forgjengeren og multimillionselgeren «So» fra 1986 som hans desidert største kommersielle suksess.
Forventningene etter «So» var skyhøye, men selv om kritikerne har vendt tommelen opp har den forventede kommersielle suksessen uteblitt. Skyldes dette mangelen på en hit som «Sledgehammer» eller er «Us» kanskje for personlig?
– Svaret finner vi nok i en kombinasjon. En hit er meget viktig for platesalg i dag, men samtidig forbauser det meg ikke om mange føler «Us» blir for naken. For meg fungerte den som en viktig renselsesprosess, men det som virker rensende på meg trenger jo ikke nødvendigvis å appellere til folk, svarer Gabriel som i disse dager er aktuell med en ny singel, «Steam».
Musikalsk døråpner
Om det er nakne følelser som presenteres på «Us», er musikken langt mer komplisert og variert. I over ti år har Gabriel vært glødende opptatt av etnisk musikk, og det setter sitt klare preg på «Us».
– For meg er det viktig å få den vestlige rockens høyteknologiske profil til å smelte sammen med organisk musikk og rytmer fra den tredje verden. Dels er det spennende å krysse grenser og bryte nye barrierer, og dels gir det musikken et varmere uttrykk, forklarer Gabriel som arbeidet med «Us» i to år.
– Den første fasen – å sanke ideer – var både morsom og rask. Vanskelighetene ved å lage en plate ligger derfor først og fremst i å få ideene til å fungere. Jeg startet med 23 låter, fullførte 13 og tok med 10 på plata.
Mange medhjelpere
Som medprodusent på «Us» har Gabriel nok en gang brukt Daniel Lanois, mens det ellers vrimler av kjente (som Sinead O’Connor og Brian Eno) og ukjente navn på den lange lista over medvirkende musikere.
Blant de for oss mer ukjente navn finner vi musikere fra blant annet Kenya, Egypt, Armenia, Tyrkia og Senegal. Dette er et naturlig resultat av Gabriels interesse for verdensmusikk. I 1982 var han med på å starte den første WOMAD-festivalen, og i dag er han også eier av plateselskapet Real World.
– Real World-platene blir for det meste spilt inn i studioet mitt utenfor Bath, og siden dette studioet ligger rett over gata for WOMAD-kontoret fungerer det som et naturlig møtested for musikere fra mange land. Derfor er det ikke så rart at jeg bruker noen av disse på platene mine, sier Gabriel som i tillegg har hus og studio i Senegal.
– Dit trekker jeg meg tilbake når jeg har tid og det blir for hektisk i England.
Plateselskapsjefens paradoks
Gabriel har alltid ment at artister ikke burde drive plateselskap, men på oppfordring fra noen av ildsjelene i WOMAD lot han seg overtale. Argumentet som overbeviste Gabriel var at så mange gode artister fra den tredje verden aldri blir hørt fordi de mangler platekontrakt. Og når Gabriel likevel hadde så god kontakt med disse musikerne, kunne han vel like godt gi dem ut på plate?
– Hittil har Real World derfor konsentrert seg om å utgi etnisk musikk. I framtida er det imidlertid stor sjanse for at vi utvider stallen til også å omfatte rock. Dette for å unngå at Real World får et slags musikalsk getto-stempel, forklarer Gabriel som har noe av æren for at Mari Boine har fått et internasjonalt navn. Hun er en av mange som har spilt inn for Real World.
– En fabelaktig artist med stor stemme og lidenskap i sin musikk. Hils henne fra meg!
Turné i 93
Seks år mellom «So» og «Us» er lang tid, men Gabriel påpeker at han i disse årene både har turnert på egen hånd (med Kalvøya-konsert i 1987) og for Amnesty. Samtidig har han lagd filmmusikk og jobbet med Real World-prosjekt.
– Derfor tør jeg ikke si noe om når neste plate måtte komme. En av grunnene til at jeg forlot Genesis var at jeg ikke orket alle disse faste planene som strekker seg over flere år. Jeg følte meg innesperret. Derfor tenker jeg aldri lenger enn til neste prosjekt, og akkurat nå er det en ny turné. Jeg skal på veien i 93. Og det skal bli en skikkelig verdensturne som besøker alle kontinenter, ikke bare Nord-Amerika, Europa og Australia som så mange andre «verdensturneer» gjør, avslutter den sympatiske engelskmannen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 15.12.1992)
