Pink Floyd stortrives

(Intervju første gang publisert august 1994)

Pink Floyd foran scenen i Lisboa, der de innledet sin Europa-turné juli 1994 (Foto: promo)

– Vi er så kjedelige å se på at det ikke er noen vits i å vise oss fram på skjermen. Det er bedre at vi lar showet tale for oss, smilte David Gilmour.

En knapp halvtime før Pink Floyd mandag skulle på scenen på Valle Hovin, fikk NTB en liten prat med gjengen. På VIP-tribunen med utsikt over 30.000 spente fans, myste Gilmour, Nick Mason og Rick Wright utover folkehavet.

– Vi gleder oss, men det er alltid vanskelig å si på forhånd hvordan en konsert vil bli. Alle steder er forskjellige, med forskjellig atmosfære. Dessuten forandrer vi programmet litt dag for dag. Det er det som gjør det morsomt og spennende å holde på, forteller trioen.

Bandet kom til Oslo mandag, og har så langt ikke fått gjort noe annet enn å forberede showet.

– Men før konserten i morgen håper vi å få litt tid til å se oss rundt, sier Gilmour, som videre forteller at han liker å spille de nye sangene best, selv om han fremdeles har stor glede også av bandets gamle låter. Og noe problem å synge dem uten Roger Waters har han ikke.

– Mange tror at Roger sang mye, men det aller meste var det jeg som sang. Og derfor er det ikke noe problem.

Ferie

Etter Norge står noen få konserter igjen på turnéplanen, med flere avslutningskonserter i England. Og deretter skal bandet ha ferie, fastslår Gilmour med et smil.

– Jeg skal følge barna på skolen og slike ting, ler Gilmour og unngår rutinert å si noe sikkert om bandets framtid.

– Vi har alltid noen planer som surrer i hodet, men det er alt for tidlig å si noe om det i dag. Men hvem vet, kanskje kommer vi med en ny plate før år 2000. Du bør i hvert fall ikke utelukke det, sier Gilmour før han snur seg mot den kanskje lykkeligste personen til stede, Terje Aukland fra Jørpeland. Han vant en kunnskapskonkurranse om Pink Floyd, og foruten konsertbillett ga det ham også anledning til å treffe bandet.

Av Leif Gjerstad

(Intervju første gang publisert i NTB 29. august 1994)

Les også: Pink Floyd – et aldrende megaband (intervju fra 1988)

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *