(Intervjuet ble første gang publisert i NTB 23. mars 1995)
Pogo Pops nye album er litt mer rufsete i kantene enn bergensernes to tidligere utgivelser. Men ikke bruk ordet «rocka» om kvartetten, da reagerer de spontant.
Det handler fremdeles om ren pop, fastslår bandet. For å liksom understreke dette poenget har de kalt sitt nye album «Pure».
– Det litt mer energiske og rufsete uttrykket skyldes at vi spilte inn mye av plata live i løpet av to uker. Mens vi på «Pop Trip» og «Crash» flikket mye, har vi denne gang strippet musikken ned til det enkle, uten så mye fiksfakseri, forklarer Frank Hammersland, kvartettens snart 26-årige vokalist, bassist og låtskriver.
«Pure» er innspilt i London med Yngve Sætre som produsent, og bandet forsikrer at det ikke var studiopriser eller andre økonomiske begrensninger som er årsaken til det forholdsvis korte studiooppholdet.
– Vi følte et behov for utvikling, og etter to «trygge» innspillinger hjemme i Bergen opplevde vi London som en utfordring. Vi satte bevisst av bare to uker for at tidspresset skulle få oss litt utrygge. Og det funket bra. Den nye arbeidssituasjonen skapte kreative konflikter og oppdemmet energi fikk sin naturlige oppløsning. «Pure» handler mye mer om følelser enn intellekt, supplerer Viggo Krüger som foruten å spille gitar er bandets andrekomponist og den som ved siden av Frank helst griper ordet. Dominic 0’Fahey (gitar) og Nicolai Hamre (trommer) nøyer seg stort sett med sporadiske kommentarer og enkelte «er-enig-nikkinger».
Behagelig nivå
Pogo Pops debutplate kom ut på sensommeren 1992, og solgte (i likhet med oppfølgeren) rundt 20.000. Fullt ut respektable salgstall, om enn ikke så altfor oppsiktsvekkende. Men skal vi tro bandet er det et «behagelig nivå» å ligge på.
– Platene har solgt bra nok til at vi slipper andre jobber og får frie tøyler fra plateselskapet, men ikke så mye at vi plages av kjendiseriet. Vi kan leve våre vanlige liv og følge våre lyster slik vi vil, kommenterer Frank og Viggo – som likevel innrømmer at de neppe vil bli sure om 20.000 plutselig skulle bli til 120.000.
Med et musikalsk uttrykk forankret i klassisk engelsk pop, nærer de da også visse forhåpninger om at utlandet på et eller annet tidspunkt skal vise interesse for gruppa. Og selv om platesalget der ikke har vært noe særlig å vise til, har faktisk Japan vist nok interesse for å hente bandet over til noen konserter.
– Vi ser på Japan-turen mer som et eksotisk eventyr enn som en lansering. Det ga oss en flott anledning til å reise til Japan, noe som ellers kanskje ikke hadde vært like lett, sier Frank som i korte ordelag beskriver det å spille i Japan som «rart».
– Japanerne ikke bare går i flokk, de reagerer også i flokk. Etter en låt brøt det alltid ut hysterisk jubel i nøyaktig fem sekunder – deretter ble alt musestille mens de høflig ventet på neste låt.
Fra Bergen til Oslo
Selv om Pogo Pops er fra Bergen, har Hammersland for lengst pakket kofferten og flyttet til Oslo. Adresseforandringen forklarer han med et behov om å bevege seg i litt større sirkler.
– Bergen har et bra musikkmiljø, men jeg opplevde det etterhvert som litt trangt. Og for bandet betyr det uansett ingenting, med dagens kommunikasjonsmidler går det lett å komme seg fra den ene byen til den andre. Dessuten har vi aldri vært av den type band som tilbringer halve livet i øvingslokalet, sier Frank som beskriver tekstene på «Pure» som stemningsrapporter fra både det indre og ytre liv.
Og når Viggo Krüger spontant svarer «ingenting» på NTBs spørsmål hva Franks tekster betyr for resten av bandet, ler Frank bare godt.
– En dårlig låt med en god tekst funker ikke. Derimot finnes det utallige eksempler på at det motsatte kan gå bra. Så lenge teksten passer til musikken er alt ok.
– Dessuten har vi ikke noe større behov for å løse verdensproblemer i vår musikk, utdyper Viggo før han runder av med Pogo Pops livsfilosofi: – Musikken er vår jobb, men å lage musikk skal være en lek.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i NTB 23. mars 1995)
Les også: Pogo Pops popete trip (intervju fra 1992)
Les også: Popsurf med Pogo Pops (Intervju fra 1996)