«Blaff» er tittelen på Raga Rockers femte LP som kommer til uka. Men noe tilfeldig blaff på den norske rockehimmelen er Michael Krohn & Co så visst ikke. Det har de forlengst bevist giennom fire kritikerroste plater som har ført de gamle undergrunnsheltene opp til en selvsagt plass i rockens førstedivisjon.
– Vi merker først og fremst overgangen på vår innstilling. Mens vi i begynnelsen ikke var så nøye på om alt fungerte da vi spilte, føler vi nå et ansvar. Vi har proffe folk som jobber for oss, og et betalende publikum med store forventninger Da holder det ikke å komme på scenen og bare gi faen. Vi er forpliktet til å gjøre vårt beste, og heldigvis, det er ikke mindre gøy av den grunn, smiler Michael Krohn sjarmerende og sprudlende energisk .
Med sine 10000 er fjorårets Spellemanns-nominerte «Forbudte følelser» så langt Raga Rockers bestselgende LP. Ikke noe oppsiktsvekkende tall, men Rogas plater har til gjengjeld gierne lenger levetid enn det som vanhgvis blir pop/rockplater til del.
Alternative talsmenn?
Kan man si at Raga Rockers, sammen med grupper som DumDum Boys og Jokke
& Valentinerne, har fungert som talsmenn for «alternativ ungdom»?
– Talsmenn høres litt pretensiøst ut, men vi har nok formidlet følelser som spesielt den litt mer rocka og alternative ungdommen har identifisert seg med. Men innslaget av «straighte» folk på våre konserter er blitt større med årene. Det er ikke bare sorte skinnjakker blant publikum lenger, og det er helt ok. Musikken vår er for alle, svarer Michael som hevder at gruppas nye LP «Blaff» ikke byr på noe revolusjonerende nytt.
– Det er ikke slik Raga jobber. Vi prøver å rendyrke vårt uttrykk, og «Blaff» er et ledd videre i en lang Raga-kjede. Men stemningsmessig er den nok vår mest optimistiske og romantiske plate. Jeg må tydeligvis ha levd et positivt liv i det siste, ler 36-ånge Michael som tidligere i sommer ble pappa for første gang. Han unner seg litt mer kaffe før han tilføyer:
– Men «Blaff» er ikke bare lys. Kontrastene er viktige i musikk. Du må ha det myke for å kunne føle kraften i det råe. Du må ha mørke for å oppfatte lys. Det er dette LP-tittelen henspiller på. «Blaff» er en tilstand som kommer og går. Det meste i livet er forgjengelig, enten vi snakker om depresjon eller lykke.
Diktator Krohn
Siden debuten i 1983 med «The Return Of The Raga Rockers», har Michael Krohn vært gruppas naturlige midtpunkt Det er han som synger, og det er han som skriver låten.
– Jeg er diktator, fastslår han leende.
– Den som lager låtene har som regel en formening om hvordan det skal låte, men jeg tviholder aldri på mine ideer. Jeg er alltid åpen for konstruktive forslag som kan gjøre en god idé bedre, og alle har ganske fritt armslag så lenge det ikke skader noen andre. Vår politikk i Raga er at ingen skal eksponere seg selv på bekostning av andre Det er helheten, det kollektive uttrykket som skal fram.
Michael Krohns karriere begynte som trommeslager i Kjøtt, og omtrent samtidig med Raga Rockers «Blaff», kommer ei samle-LP med Kjøtt, sammensatt av Michael og Kjøtt-vokalist Helge Gaarder.
– Egentlig er det ingen fundamental forskjell på det jeg gjorde den gang og det jeg gjør nå. Noen av Kjøtt-låtene høres i dag uferdige og barnslige ut, men enkelte er jeg fremdeles stolt av. Men Kjøtt ligger så langt tilbake i tida at jeg ikke klarer å fatte den helt store interessen for det bandet. Som menneske har jeg tross alt forandret meg ganske mye i løpet av disse årene.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert september 1989 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 18. september 1989)
