Oslo/London: – I speilet for 1994 ser jeg suksess og en vakker prinsesse. Og himmelen er blå i «Mirror Blue», sier den engelske gitaristen, sangeren og låtskriveren Richard Thompson.
44-åringen ler godt i den andre enden av telefonen. – Det var glansbildeversjonen. For alt jeg vet viser kanskje speilet fiasko og ulykke, hvis jeg vrir det i en litt annen vinkel.
«Mirror Blue» er tittelen på Thompsons nye CD. Den føyer seg pent inn i rekken av hans mange gode plater som har etablert ham som en slags «musikernes musiker». I en litt mer seriøs tone forteller han at tittelen er hentet fra Tennyson-diktet «The Lady of Shalott».
– Hun kan bare skue verden gjennom et speil. Ser hun direkte på verden dør hun. Slik kan musikken også reflektere verden rundt oss. Riktignok dør du ikke, men det er mindre smertefullt å betrakte sine følelser gjennom en sang. Jeg bruker ikke musikk bevisst som terapi, men kanskje fungerer den slik likevel?
Drømmer om sportsbil
En av de mer humoristiske sangene på hans nye plate er «MGB-GT», som handler om en mann og hans snertne, lille sportsbil.
– Jeg har aldri eid en MG, men kunne godt tenkt meg en. Derimot har jeg en venn som kjører en av disse små sportsbilene, og jeg brukte ham i denne låten. Jeg vokste opp med Chuck Berrys billåter, og følte at tida var moden for å skrive en selv. Men med min bakgrunn måtte det bli en engelsk bil plassert i britisk musikktradisjon.
Selv om Thompson, med fortid i Fairport Convention, er forankret i britiske folkrøtter, trekker han på «Mirror Blue» også inn andre musikalske elementer.
– Jeg prøver alltid å utvide min musikalske ramme. Det blir mer spennende slik, kommenterer Thompson som ifølge det amerikanske magasinet Rolling Stones avstemning har laget to av rockehistoriens hundre beste plater.
Samtidig ble hans forrige CD «Rumor And Sigh» belønnet med Grammy-nominasjon, og kjente artister står nærmest i kø for å bruke hans låter eller forgylle sine plater med hans gitarspill. Blant annet er han med både som komponist og gitarist på Bonnie Raitts nye plate.
Muslimen Thompson og Rushdie
Når vi snakker på telefon, benytter han anledningen til å uttrykke sin sorg i forbindelse med utenriksminister Johan Jørgen Holsts bortgang. Og fra Holst går praten videre inn på attentatet på William Nygaard og Rushdie-saken.
– Da Iran kom med sin «dødsdom» var mesteparten av den muslimske verden like forferdet som alle andre, selv om det dessverre aldri kom klart fram i media. Som muslim oppfattet jeg Rushdies bok som blasfemisk, men det finnes ingenting som rettferdiggjør en dødsdom – eller for den saks skyld en annen straff. Til det verdsetter jeg den kunstneriske uttrykksfriheten altfor høyt, fastslår Thompson som trolig kommer til Norge for å spille i mai.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 18. januar 1994)
