Plata kom for et par måneder siden og ikke spiller han i Norge. Likevel bruker jeg altså noen linjer på Robert Forster? Jepp, og no regret. Albumet «Inferno» fortjener å høres, og er du i Stockholm denne helgen kan du dessuten se ham live.
«Inferno»-albumet byr på ni låter som flyter bedagelig mollstemt nedover livets elv, med like lyrisk vakre som treffende observasjoner fra Robert Forsters sinn og penn. Ikke helt ulikt det såre, stemningsmessige landskapet som han sammen med avdøde Grant McLennan utforsket så mesterlig i The Go-Betweens.
Første på fire år
Årets album er det første fra australieren på fire år og faktisk bare det tredje siden årtusenskiftet. Forster (som på 2000-tallet også har jobbet som musikkjournalist) forhaster seg med andre ord ikke. 61-åringen lar heller sangene ta den tid de trenger, slik han selv har forklart den tidsmessig lange avstanden mellom sine plater med.
Og hvis det er en av grunnene til at «Inferno» er blitt så vellykket, skal vi ikke klage på hans forte seg langsomt-filosofi. Innspillingen har han denne gang lagt til Berlin, med Victor Van Vugt som produsent og et organisk, velspillende band i ryggen. Vugt er kanskje best kjent for sitt samarbeid med PJ Harvey og Nick Cave, og kanskje er det også vissheten om dette som gjør at vi fornemmer Nick Cave i de mer piano-orienterte sangene. I hvert fall besitter de to australske artistene begge evnen til å la et mørkt drama utspille seg innenfor rammen til grenseløst vakre melodier. Samtidig som Forster i de mest rockete partiene også kan heve temperaturen og la et monotont Velvet-komp framheve melodien.
Europa-turné
Sist Robert Forster besøkte Norge var da han gjestet John Dee i Oslo i september 2017. Det ble en nokså lavmælt og meget trivelig kveld, selv om det også var turnéstart med et (ifølge Forster) ikke helt innøvd band.
Denne gangen står dessverre ikke Norge på turnékartet, og det nærmeste han kommer er med søndagens konsert i Stockholm (Nalen) og mandagens seanse i København (Vega). Deretter beveger ferden seg videre gjennom primært Tyskland og England, før han setter Europa-strek for denne gang i Eire 20. mai.
Litt fra Mojo
I forbindelse med utgivelsen av «Inferno» lot Robert Forster seg også intervjue av blant annet Mojo. Vi sakser litt fra det intervjuet her:
Om «Inferno»: For meg tar det fire, fem år å skrive ni, ti sanger jeg virkelig har troen på. Det handler om å ha øyne og ører åpne. Ved å være oppmerksom på det som skjer rundt deg kan du få mange gode historier å skrive om.
Om valget av Victor Van Hugt som produsent: Han har evnen til å skape et rom som sangene kan bevege seg i. Dessuten har han en suveren følelse for å fange stemninger.
Om savnet av Grant McLennan: Han er alltid med meg i mitt indre, men den rå smerten jeg følte etter hans død for tolv år siden forandrer karakter. Med tiden blir det lettere å huske og fokusere på alt det morsomme man gjorde sammen.
Om å spille små huskonserter: Det føltes rart da jeg gjorde det første gang i Sydney sist sommer. Men på mange måter er det jo som å gå helt tilbake til The Go-Betweens tidlige fase. Og å spille for 50 dedikerte personer i en hage eller i et værelse skaper en utrolig atmosfære. Dessuten kler det materialet mitt så godt at jeg gjerne spiller mange flere slike huskonserter, hvor som helst!
Av Leif Gjerstad
Les også: Robert Forster på John Dee
Les også: Den gangen down under var topp
Les også: The Go-Betweens på kjærlighetsstien (arkivintervju fra 1988)
Se også video:
