(intervju opprinnelig publisert i 1985)
– Jeg fikk sjokk da jeg oppdaget hvor mye større frihet jeg fikk som soloartist enn som en firedel av Led Zeppelin. Og denne friheten har gitt meg ny energi. Jeg er langt mer produktiv i dag enn jeg var de siste årene med Led Zeppelin, sier Robert Plant.
Den 37-årige legenden smiler tilfreds, før smilet glir over i åpen latter, etter at vi har bedt han kommentere ryktene om en mulig gjenforening av Led Zeppelin.
– Selvfølgelig ville det ha vært både enkelt og lønnsomt, men vi har ingen planer om å skru klokka tilbake. Mitt hjerte ligger i det jeg gjør nå, fastslår Plant.
Vokalisten som med sin kraftfulle sang dannet skole for tusener unge, håpefulle heavyvokalister verden rundt, og som med Led Zeppelin var hardrockens viktigste stilskaper fra slutten av 1960-tallet og så å si gjennom hele 1970-tallet.
Men dagens heavygrupper har han lite pent å si om.
– Det aller meste stinker. Heavyens røtter ligger i rhythm and blues, og det var der vi hentet vår inspirasjon. Men grupper som Iron Maiden iten uteblir. og Mötley Crüe har glemt disse røttene. De er mer opptatt av musikken som middel til å få sex og fete bankkonti!
Savner hit
Som soloartist har Robert Plant gitt ut tre LPer. Den siste, «Shaken n’Stirred», kom ut tidligere i år. Alle tre LPene har solgt brukbart, selv om det er et langt stykke igjen til Zeppelin-tallene.
– I dag er en stor hit alfa og omega. En hit åpner alle dører. Og siden jeg er ubeskjeden nok til å mene at mine plater er gode, er det litt frustrerende at denne ene hiten uteblir. For jeg vil selvsagt ha suksess, slik at flest mulig kan få høre min musikk. Men det må være på mine premisser, presiserer Plant og fortsetter:
– Pop er et merkelig spill. Selv trodde jeg at «Shaken n’ Stirred» var kommersiell, mens jeg derimot betraktet mitt Honeydrippers-prosjekt («hobbyband» sammen med Jimmy Page, Jeff Beck og Nile Rodgers) med gamle 50-talls svisker som «utafor». Og hva skjer? Jo, «Sea of Love» med Honeydrippers blir min største hit!
Et roligere liv
I dag bor Robert Plant i Wales, og hevder bestemt å leve et langt roligere liv enn i de ville, sagnomsuste og festfylte Zeppelin-årene.
– Man lærer med alderen, smiler han og legger ellers for dagen stor interesse for etnisk – og da i sær arabisk og bulgarsk musikk.
– Jeg har alltid blitt inspirert av mye forskjellig, noe som kanskje kommer ekstra tydelig fram i det jeg skriver i dag. At det gjør meg enda vanskeligere å sette i bås er bare bra, sier Plant som med et stort smil avslutningsvis benekter at han som individ og soloartist føler seg plaget eller fanget av fortiden med Zeppelin.
– Se bare så mye det gir oss å snakke om!
Av Leif Gjerstad
(intervjuet opprinnelig publisert september 1985, i blant annet Adresseavisen og Bergens Tidende)
Les også: Led Zeppelin – Flyr høyt
Les også: Plant & Krauss – Et overskuddsprosjekt
Les flere intervjuer fra arkivet
