Som fotograf har Anton Corbijn stått sentralt i rockekulturen de siste 50 årene. I mai fylte han 70 år, og det markerer Fotografiska i Stockholm med den store retrospektive utstillingen «Corbijn, Anton» som henger fram til 12. oktober.
Den nederlandske fotografen har uttalt at han som ung var meget sjenert, men at kameraet ga ham en trygghet til å kommunisere med andre gjennom. Med kameraet som skjold torde den musikkinteresserte unggutten å nærme seg sine musikalske idoler, og kontakten som oppsto ble så god at Corbijn siden har fulgt mange av dem i flere tiår. Noe som igjen har bygget tillit mellom fotograf og musikere, slik at han har klart å komme tett innpå dem, og tatt intime portretter når garden har vært senket.
Corbijns karriere startet da familien flyttet til Groningen langt nord i Nederland, og han som 20-åring tok bilder av den hollandske stjernen Herman Brood på scenen. Resultatet ble så vellykket at både Broods og Corbijns status vokste, og mot slutten av 1970-tallet gikk ferden videre til datidens rocke-Mekka, London.
Corbijn, den hotte fotografen
Noen av de aller første bildene han tok på britisk jord bare få dager etter ankomst var av Ian Curtis og Joy Division. Siden fulgte pønkikoner som The Clash og Siouxie Sioux og deretter gikk alt de neste årene i rasende fart. Hans kornete, sorthvite bilder – som regel fotografert i naturlig lys og miljø – skapte en helt egen estetikk, og hans platecovere, musikkvideoer og portretter har en egen identitet som har gjort dem lett gjenkjennelige.
Nær sagt alle har ønsket å jobbe med Corbijn, og mange kan nå skues på utstillingen Corbijn, Anton i Stockholm. Det er fotografen som selv har valgt ut de omlag 200 bildene, og han har balansert fint mellom ikoniske og litt mer obskure Corbijn-bilder av musikere som Tom Waits, Nick Cave, Rolling Stones, David Bowie, P. J. Harvey, Elvis Costello og Wille Nelson, skuespillere som Johnny Depp og Clint Eastwood samt av kunstnere som Gerhard Richter og Ai Weiwei.
Og ikke å forglemme, U2 og Depeche Mode. To band han har jobbet tett på i flere tiår, med både portretter, platecovere og musikkvideoer. Han har til og med designet sceneoppsettet for U2 og tilskrives mye av æren for begge bandenes visuelle profil.
Omfattende og imponerende
Portretter av alle disse og mange flere nærmest tapetserer veggene i et par store saler med noen supplerende avstikkere inn i andre litt mindre siderom. I tillegg er en sal viet noen av videoene Anton Corbijn har regissert – slik som U2, Coldplay, Echo & The Bunnymen, Arcade Fire, Metallica, Joy Division og Nirvana. Her vises også små teasere fra Corbijns tre spillefilmer (blant annet Control, om Ian Curtis/Joy Division), mens Depeche Mode innenfor der igjen har fått et eget rom, med flere videoer signert Corbijn som går i loop.
Utstillingen, med sine rundt 200 bilder og drøye sneset videoer oppleves derfor som en tidsreise både gjennom Corbijns karriere og rockekulturens siste halve århundre. Og da utstillingen åpnet for en snau måned siden, var fotografen spesielt begeistret for at den inneholdt elementer fra alle hans perioder som fotograf.
– Jeg er utrolig stolt over å ha vært så pass aktiv i så mange tiår, og jeg har jobbet hardt for å forbli, eller i det minste prøve å forbli, relevant. Det er ikke alltid så lett å få til, og egentlig er det noe man bare kan vurdere i bakkant. Men jeg håper at denne utstillingen kan vise at jeg har klart nettopp det, uttalte Corbijn til Fotografiska før åpningen av utstillingen.
Av Leif Gjerstad
Utstillingen «Corbijn, Anton» åpnet på Fotografiska i Stockholm 13. juni og har siste visningsdag 12. oktober.