Rocken ruler, ballen ruller

En av få fotballsanger som holder mål! Nesten like bra som Dumdum Boys! (Foto: platecover)
En av få fotballsanger som holder mål! Nesten like bra som Dumdum Boys! (Foto: platecover)

Å, som jeg gleder meg til fotball-EM og timer foran skjermen med stjernespillere som Zidane, Del Piero, Vieira, Beckham, Henke Larsson og alle de andre! Ti år for seint ute, sier du? Eh… betyr det at lista med fotballsanger jeg har lagd heller ikke er helt oppdatert?

Faen, det var en strek i regningen. Men… jeg later bare som ingenting og kjører som planlagt. Med noen ord om fotballsanger du kan høre på og noen du bør styre unna.

Men aller først kan vi jo slå fast at: a) det knapt fins noe mer suggererende enn god rock. b) Det knapt fins noe mer spennende enn en god fotballkamp.Og ikke minst c) det fins knapt noe verre enn en typisk fotballlåt.

Hver for seg er fotball og rock en viktig del av livets krydder, men sauser du dem sammen får du ofte en stinkende smørje. For praksis når et lag skal ha en låt passe til et mesterskap eller finale, er å få noen til å skrive en allsangvennlig låt med et refreng så enkelt at selv den mest tonedøve kan bli med på laget. Og der, i studio, går falsksangstafettpinnen fra spiller til spiller, mens et mekanisk sidrompa komp sørger for at ingen forsvinner ut over sidelinja. Og selv på de platene hvor spillerne ikke medvirker, gjennomsyres låtene gjerne av samme fordummende holdning.

Og dét, skal vi fansen altså være nødt til å synge med på seinere, for å vise vår støtte til laget? Det kan være hardt å være fotballfrelst innimellom!

Men det finnes likevel noen eksempler på fotballsanger som funker, og her har vi samlet noen du med fordel kan varme opp til sommerens VM med. Og for sikkerhets skyld tar vi med noen som du bør styre unna!

FIVE-A-SIDE

Racer ”Bønda i fra nord”: Splitter pine! En offensiv låt som med bunnsolid grunnmur lar laget angripe over hele linja med et driv som valser over enhver motstand. Svinger så rått at de nesten går Dumdum Boys i næringa!

Lightning Seeds ”Three Lions”: England er fotballens hjemland, og fotballen kom hjem i 1996 med Ian Broadies elegant snertne popsang. God melodi, godt refreng og enda bedre spill enn England presterte i EM samme år.

New Order ”World In Motion”: Engelske spillere er beryktet for ville fester på tidspunkt hvor den norske troppen for lengst har funnet john blund. Og i 1990 lagde New Order lydsporet som fikk laget og fansen ut på dansegulvet, mens John Barnes rappefintet seg helt i mål. E for England.

Gerry & The Pacemakers ”You’ll Never Walk Alone”: Umulig å komme utenom denne gamle Rodgers/Hammerstein-standarden som ikke var en fotballsang før Liverpool-fansen adopterte den og gjorde den til sin egen. Gerry Marsden sang låten til topps på hitlistene i 1963, før den svevde inn på Anfield og siden er blitt LFC-fansens trofaste følgesvenn.

Jamaica United ”Rise Up”: Det går med mye gress på reggaeøya, men første gang landslaget løp ut på VM-gresset var i 1998. Og det gjorde de med støtte fra Sly Dunbar, Shaggy, Diana King, Buju Banton, Ziggy Marley og flere med sløyt duvende reggaerytmer. Svinger ok, men ikke nok til at Reggae Boyz klarte å danse seg igjennom grunnspillet.

INNBYTTER:

Nacka Skoglund ”Vi hänger me’”: Ok, låten er en kalkun. Men jeg var en liten guttunge da VM ble spilt i Stockholm 1958, og et av de store minnene var da mutter’n ble plassert i mål og jeg satte straffen i krysset. En mann kom forbi og sa ”titta, där har vi ju den nya Nacka!”. Det var siste gang jeg hørte noe slikt, og karrieren stoppet der. Men ballgeniet Nacka og Sverige hang med helt til finalen.

RØDT KORT:

Jørn Hoel med Elg & Steinar Albrigtsen ”Let’s Do It”: Elske i snøen, javel. Men med ”Let’s Do It”? Skrevet til VM i 1998 som Norges offisielle VM-låt. Hjalp lite, for her går ballen rutinemessig og sjelløst mellom de tre, uten fantasi eller gjennombruddskraft.

GES ”När vi gräver guld i USA”: Popsmedene Anders Glenmark, Orup Erikson og Niklas Strömstedt støttet det svenske laget med en kvalm og sødladen greie som muligens kunne passert i Melodi Grand Prix. Men hva hadde den i USA å gjøre? Sverige tok bronse i VM 94, og GES solgte til gull. Men fortjente det ikke.

Drillos ”Alt for Norge”: Ivar Dyrhaugs og Torstein Flaknes bidrag til VM 1994 fortjener å dissikeres bit for beat. Et plastikksyntetisk arrangement som svir verre enn det verste kunstgresset over en seig låt som i hvert fall ikke er gjennombruddshissig. Og med et ”Alt for Norge”-refreng som er så fantasiløst at selv Tufte ville klare å stoppe det.

EM-team ”Re-sepp-ten”: Preben Elkjær er rock, men ikke en gang han kan redde ”de røde og hvite” fra rødt kort. Danmark må være et dejligt land, men nytes best uten 1986-reseppten.

Queen ”We Are The Champions”: Ok. Så er den blitt signaturmelodien alle synger når pokalen endelig kan løftes over hodet. Men den tipper over i sin egen pompøsitet og burde forlengst fått spilleforbud.

MÅTTE BLI  IGJEN I GARDEROBEN:

 Dag Ingebrigtsen med flere ”Rosenborgsangen”: RBK? Asj isj. Sier ikke mer.

HØR OGSÅ: spillelisten Fotballsanger (Tidal)

(uten Jamaica, Let’s Do it og Alt for Drillos. Disse manglet dessverre på Tidal)

Av Leif Gjerstad

(saken har fått ny innledning, men er ellers opprinnelige skrevet for fotballmagasinet 4-4-2. Som i liket med spillerne som er nevnt i teksten har lagt opp)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *