Oslo: – Som tenåring var jeg i opposisjon til min far. Jeg ønsket ikke en traurig ni-til-fem-tilværelse i Manchester, slik min arbeiderbakgrunn tilsa. Rocken viste meg veien ut, og jeg har sluppet unna fem-til ni-syndromet. I stedet har jeg fått en turné-tilværelse, som jeg nå innser kanskje egentlig ikke er så mye mindre rutinepreget likevel.
Mandag spilte Simply Red i Oslo Konserthus, og noen timer før konserten traff vi gruppens leder Mick Hucknall (29) for en prat. Med sitt karakteristiske røde hår og med en rød perle som pynt på en fortann sitter han lettere henslengt i en myk lenestol i det ombygde og nyåpnede hotellet Royal Christianias (tidligere Viking) eksklusive kongesuite, rett overfor Jernbanetorget i Oslo.
Hans selvironiske karakteristikk av rockestjernen som turnerer verden rundt og har solgt mangfoldige millioner av plater, bunner i bandets avgjørelse om en lengre pause etter denne turnéen. Men han poengterer at det ikke er snakk om at gruppen skal oppløses.
– Det er omtrent ett år siden vår tredje LP/CD «A New Flame» kom ut, og bortsett fra et lite avbrekk før jul, har vi turnert nesten kontinuerlig. Slik vi mer eller mindre har gjort siden debuten med «Picture Book» i 1985. Tre av medlemmene i bandet har barn, og det er lite tilfredsstillende for dem å høre at «nå har barnet lært å gå» over telefon. De ønsker litt mer tid sammen med familien, og nå har vi kommet dit i vår karriere at vi kan tillate oss litt fri. Men seint i høst kommer vi sammen igjen og starter forberedelsene til neste CD, forklarer Mick Hucknall.
Ferieplaner
Hans egne planer i mellomtida omfatter både en solo-CD og andre ikke-musikalske aktiviteter. Med «ferieplanene» som mye mer svevende enn plateprosjektet.
– Jeg skal lage en jazzplate sammen med Ahmet Ertegun seinere i år. Vi skal lage den med diverse jazzmusikere live i studio, som en hyldest til 50-tallets musikalske jazz-era og dets musikere, forklarer Mick Hucknall.
Samarbeidet med den legendariske produsenten og grunnleggeren av Atlantic Records (det kanskje mest fremgangsrike selskapet for sort musikk fra starten i 1948 til langt uti 70-årene), kom i stand etter at Ahmets nære samarbeidspartner og bror, Nesuhl Ertegun. døde i fjor. Egentlig var det Nesuhls idé. men nå har Ahmet overtatt plassen for å forverklige prosjektet.
Mick Hucknall gleder seg til å samarbeide med Ahmet, men er ellers litt betenkt over å jobbe med legender.
– Det er vanskelig å behandle legender som du har vokst opp med som vanlige musikere. Jeg hadde litt av den følelsen da jeg jobbet med Larnont Dozier (legendarisk Motown-komponist), og er kommet til at det er best å jobbe med folk fra ditt eget miljø.
Fra Manchester
Hucknalls og Simply Reds opprinnelige miljø er Manchester, og da framfor alt byens svarte musikk-miljø.
– Vi har hentet inspirasjon fra alle mulige svarte stilarter, fra soul og blues til reggae, jazz og rap. Svart musikk har alltid stått sterkt i Manchester, som for tida er usedvanlig vital. Med acid house-bevegelsen som den førende, sier vokalisten som indirekte gir Thatcher æren for oppblomstringen de siste årene.
– Hun har skapt en generasjon med gærninger. Manchester og Nord-England er forblitt en hovedsakelig sosialistisk region, hvor arbeidertradisjonene har stått sterkt. Dette har Thatcher prøvd å knekke, ved å underminere alle velferdsgoder og sosiale tiltak. Det eneste hun har oppnådd er å skape en generasjon 18-20-åringer som gir henne og alt som lukter av «the establishment» fingeren. De bryr seg ikke om annet enn musikk og dop, tordner Mick.
Ingen politiker
Han har ved flere anledninger kommet med politiske uttalelser. Men som avholder seg fra å bruke musikken som politisk talerstol.
- Å jobbe politisk krever både mer tid, energi og innsikt enn jeg har som musiker, sier Mick Hucknall som åpent viser at han misliker spørsmålet fra en journalistkollega om hvorvidt han bruker penger på å støtte politiske formål?
– Gjør du? returnerer han olmt spørsmålet før han innrømmer at han selv ikke gjør det.
– Jeg fikk nok da jeg oppdaget at Thatcher ville skattelegge Live Aid! Det er regjeringens oppgave å sørge for alles velferd, mens Thatcher bevisst har valgt å støtte de rike på bekostning av alle andre, sier Hucknall som etter en kortere periode i Milano har flyttet tilbake til Menchester og bydelen Old Trafford.
– Best kjent som hjemmebanen til Manchester United, men bydelen preges mest av at det bor mange pakistanere og andre innvandrere der. Møtet med innvandrernes kultur har alltid vært viktig for min musikalske utvikling, og derfor føler jeg meg også i dag naturlig hjemme i Manchesters musikkmiljø. Den jamaicanske dub-reggaen som jeg lyttet til som tenåring har tross alt samme røtter som dagens house-bevegelse.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert mars 1990 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende)
Flere arkivintervjuer her!
