(Intervju første gang publisert november 1984)
– Gløden hadde sluknet. Trolig kjente vi hverandre for godt, slik at det ikke fantes noen større utfordringer igjen. Så for ikke å stagnere helt som musiker måtte jeg forlate bandet og nå merker jeg da også at den kreative gnisten er vendt tilbake.
Roger Hodgson, Supertramps tidligere vokalist, ser fornøyd ut der han sitter avslappet og tilbakelent i sofaen i det ærverdige Grand Hotel i Oslo. Han har kommet for å snakke om sin solo-debut LP «ln The Eve Of The Storm». Platen tar godt vare på de melodiøse trekkene fra Supertramp-tiden, og med Hodgsons karakteristiske, lyse stemme på plass er det mange som har tatt Hodgson LP for å være en ny Supertramp-plate.
Spiller nesten alt selv
– Mitt virke som soloartist er en naturlig forlengelse av hva jeg gjorde i Supertramp. Jeg skrev aldri sanger beregnet spesielt på Supertramp. forklarer Hodgson den stilmessige likheten med. På sin nye plate spiller han for øvrig nesten samtlige instrumenter selv, ved siden av å produsere og arrangere.
– Tidligere har jeg alltid fortalt andre hva de skal gjøre. Denne gangen var det på tide at jeg selv gjorde det, fortsetter Hodgson. LP-tittelen, forklarer han videre, gjenspeiler både den indre uro han har følt de siste årene og den politiske uro som raser over jorden. Og tekstene beskrives som mer realistiske enn i Supertramp-tiden, selv om de er basert på de samme idealene og den samme åndelige tro.
Ånden stabiliserer, suksessen beruser
– Meditasjon og åndelig tro har vært nyttig for meg. I alt virvar som oppstår sammen med suksess, er det viktig å ha andre mål i livet enn bare penger, ære og berømmelse. Å ha noe som kan gi livet stabilitet, som beskytter din kreativitet, sier Hodgson, som er glad for at Supertramp måtte slite i mange år før gjennombruddet.
– Plutselig suksess er noe av det aller vanskeligste en artist kan oppleve. Det er lett å bli så beruset av penger og fremgang at det dreper de kreative evnene. Man må være psykisk sterk og ha et ekte kjærlighetsforhold til det man driver med for ikke å bli ødelagt av stjernerollen. Ellers må jeg innrømme at jeg føler liten samhørighet med dagens rockemiljø. Sex&drugs&rock&-roll er et forlengst tilbakelagt stadium i mitt liv.
Selv om «In The Eyes Of The Storm» er helt ny, forteller Hodgson at han snart begynner innspillingen av oppfølgeren, som planlegges utgitt i 1985, og at han etter den legger ut på en turné.
– Der vil jeg prøve å forene det visuelt storslåtte og musikalsk dramatiske med den uhøytidelige, personlige og følelsesmessige kontakten mellom utøver og publikum.
Energifylte, kulturløse USA
Roger Hodgson flyttet for flere år siden fra England til California. Og han trives.
– Det er så utrolig mye energi her. Og den virker så frigjørende, fordi USA ikke har noen gamle kulturtradisjoner å ta vare på. På den annen side kan amerikanernes kulturelle bevisstløshet virke skremmende. Europeere er så mye, mye bedre opplyst, sier Hodgson, som bedyrer at spesielt Norge fremkaller mange gamle minner hos ham.
– Det var her Supertramp kusket land og strand rundt lenge før vi ble kjent. Og jeg husker så godt hvordan den gamle, utrangerte bussen vår stoppet midt på Karl Johan, i den travleste trafikken, og tvang oss ut til å dytte, smiler han mens han blikker ut på Karl Johan gjennom hotellvinduet.
Og akkurat det å dytte turnébusser trenger Roger Hodgson i hvert fall ikke å bekymre seg over i dag.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser november 1984. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende 16. november 1984)
