Ry Cooder kommer til Notodden Blues Festival torsdag 2. august! Det blir faktisk gitarlegendens eneste konsert i Europa i sommer, så når Notodden-festivalen hyper arrangementet som «sensasjonelt» og «eksklusiv konsert» har de faktisk ordene i behold!
Gjennom flere tiår har Ry Cooder nytt stor respekt som en gitaristenes feinschmecker. Derfor er det mer eller mindre glemt at han begynte sin karriere som studiomusiker, og at det faktisk var som gitarist på Captain Beefheart-albumet «Safe As Milk» navnet hans nådde utover hjembyen Los Angeles.
Andre artister som kunne dra nytte av ungguttens (født 1947) ferdigheter i siste halvdel av 1960-tallet var blant andre Taj Mahal, Randy Newman, Little Feat, Gordon Lightfoot, Van Dyke Parks og Rolling Stones. Men da han debuterte på egen hånd i 1970, ble det naturlig nok lenger mellom hver gang han bidro på andres plater. Kanskje ikke så rart heller, når vi ser at han ga ut åtte album på 1970-tallet, fra debuten «Ry Cooder» i 1970 til «Bop Til You Drop» i 1979. Og med andrealbumet «Into the Purple Valley (1972) som gjennombruddsplata og «Paradise and Lunch» (1974) og «Chicken Skin Music» (1976) som personlige favoritter.
Jordnær arkeolog
Allerede på dette tidspunktet kunne man tydelig se Ry Cooders visjoner. Han var opptatt av gamle musikktradisjoner, men heller enn bare å kopiere dem ekspanderte og moderniserte han uttrykket og gjorde det til noe helt eget, men hele tiden på en måte som viste repsekt for originalen.
Som soloartist var 1970-årene og første halvdel av 1980-tallet Ry Cooders sterkeste, likevel er det kanskje to senere produksjoner som han er aller best kjent for. I 1984 skrev han musikken til Wim Wenders filmklassiker «Paris, Texas» og måten Cooder formidler det ødslige og virvler opp ørkenstøv med sine dvelende bluesbaserte gitarer har gitt også filmmusikken klassikerstatus.
Og ti år seinere kom det av hans prosjekter som har satt aller størst spor etter seg, kubanske «Buena Vista Social Club». Cooder var både initiativtaker til og produsent av albumet som ga kubansk musikk et internasjonalt løft og de medvirkende musikerne et nytt liv.
Mest produsent
Også siden har Cooder fordypet seg i latino-musikk, samtidig som han (fortrinnsvis som produsent) har utforsket tradisjonsrike musikkformer, fra USA via Cuba til Afrika. Egne studioplater har det gått lenge mellom hver gang de siste 20-30 årene, men for drøye ti år siden ga han ut to svært kritikerroste album, «Chavez Ravine» og «My Name Is Buddy», og neste uke kommer faktisk nok et nytt album, «The Prodigal Son». Det skal inneholde elleve gamle country/blues/gospel-låter som far og sønn Cooder med band har bearbeidet.
Apropos sønnen Joachim Cooder kan også nevnes at han har skylda for at faren Ry Cooder produserte en av mine favorittplater fra 2015, Sam Outlaws albumdebut «Angeleno».
Av Leif Gjerstad
Les også: Ry Cooder: Ingen forbrytelse å selge plater! (arkivintervju fra 1979)
Les også: Årets beste plater, 6-10
