Jeg ble forundret over at han stilte opp og jeg levnet «særingen» små sjanser. Men jeg tok grundig feil. Lørdag vant Bjørn Tomren finalen av årets Stjernekamp på NRK.
Kanskje satte dommerveteran Mona B. Riise ord på det hele da hun under finalesendingen lørdag konstaterte at aldri hadde en Stjernekamp-finale hatt to så ulike deltakere. Men uten forkleinelse for Alexandra Rotan tror jeg vi kan snevre inn Riises uttalelse ytterligere. Aldri har vel Stjernekamp hatt en så annerledes deltaker som Bjørn Tomren!
Det er også grunnen til at jeg aldri trodde han ville komme særlig langt i konkurransen, slik jeg for noen uker siden skrev i kommentaren Storebjørn på stjernehimmelen. Bjørn Tomren syntes å være for langt utenfor malen for å ha en reell sjanse. Det er jo sjelden plass til særinger som dette i et underholdningsprogram rettet mot de store massene.
Men samtidig er det litt logikk i at hans sjanser økte for hver uke han overlevde i konkurransen. Det ga tv-seerne muligheten til å bli litt bedre kjent med den litt fåmælte artisten, og dermed også i stand til bedre å verdsette det han bidro med. Og med et slikt resonnement er det kanskje ikke så rart at han kom seg hele veien til finalen og i tillegg gikk seirende ut av den.
Det var bare så fortjent. Og jeg er bare så glad for at jeg tok så feil i min spådom for noen uker siden!
Av Leif Gjerstad
