Dagens beste svenske kvinnelige artist? Kan det være Annika Norlin? Säkert!
Hun har fortid som journalist og nåtid som psykologistudent, men er likevel mest kjent som artist og låtskriver. 39-åringen fra Umeå (dvs bosatt der, opprinnelig fra Östersund) har det siste drøye tiåret markert seg som en stilsikker låtskriver med både popteft og lyrisk åre. Og hun har gjort det både på engelsk og svensk, som henholdsvis Hello Saferide og Säkert!
Med førstnevnte er det blitt tre album siden debuten i 2005, og med den rykende ferske «Däggdjur» har Norlin nå også like mange Säkert!-album på sin CV. Det vil si, egentlig har hun fire utgivelser som Säkert!, men den forrige teller liksom ikke i denne sammenheng. 2011-utgivelsen «Säkert! på engelska» var nemlig akkurat det den utgir seg for, en engelskspråklig versjon av 2010-albumet «Facit».
Dermed er årets «Däggdjur» Norlins første med nye låter som Säkert! på sju år, og det er godt å ha henne tilbake. For årets plate inneholder tolv låter som synes å være noe av det mest personlige og sårbare Norlin har skrevet, men også noe av det mest friksjonsløst melodiøse. Noe som kanskje kunne betydd polert, men som her først og fremst handler om at hun har forenklet uttrykket og latt essensen i musikken komme klarere fram.
Kommer nærmere seg selv
Nettopp tydelighet (i all sin tvetydighet) har vært et nøkkelord for Norlin siden hun debuterte som svenskspråklige Säkert! i 2007. Den gangen forklarte hun overgangen til svensk med at hun ønsket å komme nærmere seg selv, enn det var mulig å gjøre som engelskspråklige Hello Saferide.
Denne gangen er forhistorien visstnok at hun ville la andre synge hennes tekster, men så ble det så personlig at Norlin fant ut at det likevel ville bli feil. Hun måtte gjøre det selv, og heller supplere ved å bringe inn noen venner som gjestevokalister på noen av låtene. Med Jakob Hellman og Ola Klüft fra The Perishers som de mest kjente.
Aller best når hun synger selv
Grepet fungerer godt, men aller best blir det likevel når det er Annika Norlins egen stemme som skreller av de ytre lag og uttrykksfullt filosoferer, psykologiserer og reflekterer seg gjennom temaer som sjenanse, barnefødsler og tosomhet, med individenes sameksistens og plass i samfunnet som et slags bakteppe. Og med «Snooza» som et glimrende eksempel på Norlins evne til å skildre varm kjærlighet samtidig som hun humoristisk angriper effektiviseringssamfunnet og heller slår et slag for å drøye morgenen og bli i senga litt til.
Med «Däggdjur» som selskap er det fristende å la seg overtale til akkurat det.
Av Leif Gjerstad
https://open.spotify.com/album/3bSgmderTD253oYZN3HdTr
