Øyvind anbefaler – desember 2023
Der gis ikke ut veldig mange album i desember, til og med juleplatene er ute. Men – 2. desember kom den fantastiske hyllesten til Anne Grete Preus, «Møtested», som jeg jeg ga toppkarakter i min anmeldelse i Dagbladet.
Her er tre andre album som også fortjener noen gode ord: Fra «sakte-musikk» med Krissy Mary og rask rock med Three K-Otics til vinter med Ulf Lundell.
KRISSY MARY: «Virago»
Kristine Marie Aasvang alias Krissy Mary er tro mot «konseptet sitt» på soloalbum nummer to, det jeg vil kalle «alternativ nordicana»: Country og drømmende pop mikset med mørke og melankolske stemninger, inspirert av eldre britisk folkrock a la Fairport Convention og Pentangle – med den milde stemmen i front.
Kristine ga ut to album med bandet The Secret Sound of Dreamwalkers i 2017 og 2019. Et år og noen dager etter solodebuten «Feme Sole» gir hun ut «Virago», som er en naturlig oppfølger til både Secret Sound… og hennes egen debut. Dette er ikke et julealbum, men det duger veldig som et nydelig avbrekk fra den (ofte) søte julemusikken. Med på reisen er blant andre musikere som Thomas Bergsten (gitar) og Alexander Lindbäck (trommer) fra Secret Sound… pluss Anne Mette Hårdnes og Øystein Braut.
THREE K-OTICS: er «We The Thee»
En annen og sterk kontrast til både søt julemusikk og «drømmende pop» er «We The Thee», debutalbumet til Three K-Otics, som springer ut fra band som Quarter Wolf, Los Plantronics, For The Love of Ivy, The Mobsmen og Cables.
Hjernen bak er Thor Erik «Signor» Havn, som dro det i gang og har skrevet de fleste låtene. Og for å advare med en gang: Dette er ikke albumet for deg som hater punk og garagerock, men for deg som liker band som The Cramps, The Stooges og Nashville Pussy. Ikke bli overrasket om du hører en saksofon (Bendik Brænne og Vigdis Kromvoll, moren til vokalist Marius Kromvoll), tuba (Havns ni år gamle sønn Syver Bekkhus Havn) eller et munnspill (Paul-Rooney Angel) i tillegg til en klassisk «to-gitarer-trommer-bass-vokal»-besetning.
Som de fleste andre band har de «varmet» opp i kjeller’n eller «hula» (Caven i Oslo) og beveget seg opp på en – foreløpig – liten scene. Den kan godt bli større, for ryktene har for lengst gått om «ville» konserter med dette bandet. Det skulle bare mangle, for dette er kompromissløs, energisk, hardtslående og rask rock for evigheten, brygget på klassiske elementer fra den utvidete sjangeren. I front står altså vokalist Marius, verdens snilleste gutt som kan bli ganske «slem» på scenen, der han rett og slett ikke klarer å stå rolig et eneste minutt.
ULF LUNDELL: «Rött guld»
Julealbum fra Uffe? Ja, hvorfor ikke. Jeg har aldri tenkt på «Snön faller och vi med den» (1978), en av mine absolutte Uffe-favoritter, som en julesang, men alle låter med snø i seg kvalifiserer. Bare tenk på den nye julefavoritten «Når himmelen faller ned» med Anne Grete Preus.
På «Rött guld» har Ulf Lundell samlet sine jule- og vintersanger fra 1978 til i år. I tillegg til ni eldre innspillinger, deriblant «Vinterland» (2000) med «vår egen» Hilde Heltberg (på svensk!), har han nemlig spilt inn fire nye.
Men unntak av nettopp «Vinterland» og nye (og jazz-inspirerte) «God jul, hejdå» er det hele ganske nedtonet, noe som er ganske forskjellig fra den Lundell vi møter på scenen.
«Hard vinter» er en stillfaren håndsrekning til de hjemløse, de som venter på å begynne å leve igjen og de som venter på at ting skal bli bedre. Sjøl er jeg særlig svak for de andre nye låtene, country/folkrock-inspirerte «För brödfödans skull», den dempede tittellåten, ettertenksomme og selvransakende «Snart kommer änglarna att landa» og «Stockholm i december», gitt ut på singel i 2019.
Av Øyvind Rønning
Tidligere Dagblad-journalist og nåværende frilanser Øyvind Rønning publiserer hver måned noen anbefalinger av nye album på sin Facebook-side. Nå har Øyvind og LeffesLab inngått et samarbeid som innebærer at hans anbefalinger også vil bli publisert på LeffesLab.
