Sam Shepard var et av disse menneskene som liksom alltid var der. Nå er han ikke mer.
I helgen kom nyheten om at Sam Shepard døde hjemme i Kentucky, torsdag 27. juli. Og det fikk meg til å reflektere litt over hvor lite jeg egentlig visste om Sam Shepard, til tross for at jeg følte at jeg visste «alt». For han hadde jo alltid vært der, et eller annet sted på den mytiske amerikanske stjernehimmelen, helt fra jeg som tenåring søkte næring og inspirasjon i den kulturelle undergrunn.
En av grunnene til at han ble litt vag for meg i 1970-årene var selvsagt at han på den tida mest markerte seg som teatermann på off-off-Broadway i New York. Og når man ikke var i USA og informasjonsflyten var en helt annen enn i dag, ble det som skjedde på en teaterscene over there nokså fjernt.
Film og musikk
Men allerede da hadde jeg likevel satt et kryss ved hans navn, for hans medvirkning som manusforfatter i Michelangelo Antonionis kultfilm «Zabriskie Point» i 1970. (En film jeg riktignok først og fremst husker på grunn av musikken, med bl.a. Youngbloods, Pink Floyd og Grateful Dead).
Og kanskje så jeg også Shepard på scenen, sammen med den psykedeliske folkgruppa Holy Modal Rounders på Huset i København? Lenge var jeg overbevist om akkurat det, men siden jeg er nokså sikker på at konserten med «kjent fra Easy Rider»-gruppa var sommeren 1972 og Shepard visstnok forlot bandet i 1971 er jeg blitt mer usikker med årene.
Dylan og Wenders
Dermed er det vel først i siste halvdel av 1970-tallet, da han både jobbet sammen med Bob Dylan og fikk Pulitzer-pris som dramatiker, at han ble ordentlig tydelig for meg. En posisjon han befestet ytterligere på 1980-tallet, både gjennom flere filmroller, men framfor alt som manusforfatter på en av mine desiderte favorittfilmer, Wim Wenders «Paris, Texas».
Siden har man jo hørt om Shepard jevnt og trutt, selv om han (i et popkulturelt perspektiv ) alltid har klart å forbli litt hemmelig. Slik han var for meg den gangen jeg første gang stiftet bekjentskap med hans virke, som medlem av Holy Modal Rounders i «Easy Riders»-filmen.
Takk for turen, Shepard!
Av Leif Gjerstad
Se Easy Rider-video:
PS! Patti Smith og Sam Shepard hadde et forhold tidlig på 1970-tallet, og i 1992 publiserte Patti Smith dette diktet, »Cowboy Truths», dedikert til Shepard.
