(Dette intervjuet ble opprinnelig publisert i 2008)
Oslo/Karlskoga: Oslo-konserten fredag kan bli aller siste stopp for Nationalteatern.
– Konserten på Cosmopolite blir vår siste. Vi har turnert mye de siste årene og gjort 50 jobber bare i år, men nå er det nok, sier Nikke Ström, bassist i det legendariske svenske proggbandet.
Men knapt har Ström rukket å fortelle at Nationalteaterns Rockorkester tar pause på ubestemt tid, før det dukker opp et lite unntak.
– Roskilde-festivalen! Vi har fått en forespørsel derfra, og hvis det ender med et konkret tilbud så har vi bestemt oss for å si ja. Men det blir i tilfelle definitivt den eneste konserten neste år!
Takk, Oslo
Hvis Roskilde blir en realitet, så kan det være et resultat av Nationalteaterns Oslo-konsert for to år siden, skal vi tro Ström.
– Vi spilte inn en DVD på den konserten, og etter å ha sett den ble interessen fra Roskilde-festivalen tent, forklarer bassisten.
Fredagens spilling på Cosmopolite blir bandets tredje i Oslo i løpet av to år. Til gjengjeld var ”DVD-konserten” for to år siden deres første siden tidlig 1980-tall.
– Men så har vi også vært fra hverandre i mange av disse årene. Vi var i praksis borte nesten hele 80-tallet, og også etter at vi kom sammen igjen i 1991 har vi hatt lange pauser fra hverandre. Dels for ikke å gå lei, og dels fordi vi har nok med andre ting å gjøre, sier Nikke Ström på telefon fra den svenske byen Karlskoga, to døgn før Oslo-konserten.
Der var han for å spille konsert med et annet band han jobber med , og torsdag kved spiller han med enda et band i enda en by, før han kommer til Oslo med Nationalteatern.
– Totalt har jeg tolv band som jeg jobber med. Det er mye, men jeg gir meg ikke. Jeg tror på levende musikk, og trives mye bedre på scenen enn i et studio!
Uten nye blir det gamle
I studio er det i hvert fall lenge siden Nationalteaterns Rockorkester har vært. Siste ordentlige studioalbum med nye låter, ”Rövarkungens ö”, kom så langt tilbake som i 1980. Siden er det blitt med et par barneplater (begge på 1980-tallet), en liveplate og et par samleplater.
– Vi hadde planer om å spille inn nytt etter gjenforeningen i 1991, men det ble ikke av. Og siden har vi hatt så mye å gjøre ved siden av Nationalteatern at vi har slått fra oss ideen om å spille inn nytt materiale., konstaterer Nikke Ström og tilføyer:
– Så på konserter kommer vi ikke unna våre gamle låter. Uten nye å spille, så blir det med de gamle.
Holder fortsatt
Og de gamle er i stor grad hentet fra deres to klassiske proggrockalbum ”Livet är en fest” (1974) og ”Barn av vår tid” (1978) , fra den tiden Nationalteaterns Rockorkester sammen med band som Blå Tåget og Hoola Bandoola Band holdt den venstreradikale fanen høyt innenfor den alternative svenske 70-tallsrocken.
– Det er vel omtrent bare Eldkvarn og vi som er igjen fra den tida. Men engasjementet fra 1970-tallets musikkbevegelse har satt sine klare spor, og mange av låtene fra den perioden holder fortsatt, hevder Nikke Ström.
Riktignok innrømmer han at tekstene i språklig forstand etter hvert har fått et litt alderdomspreg over seg, men innholdet oppveier det, mener han.
– Sangene våre handler om virkeligheten, og er blant svært få som tar opp og tar stilling for de utslåtte og underpriviligerte i samfunnet. Og de er det dessverre ikke blitt færre av med årene, så våre tekster er like relevante i dag. Det liker ungdommen, og derfor har vi også fått en ny generasjon til å komme på våre konserter, med ønsker om å høre de gamle låtene.
Tottas erstatter
Da Nationalteatern startet ved inngangen til 1970-tallet, var det opprinnelig som en politisk friteatergruppe med base i Gøteborg. Men utav den vokste gradvis også Nationalteaterns Rockorkester fram, med Ulf Dageby, Nikke Ström og Totta Näslund som de mest sentrale medlemmene. De to sistnevnte spilte dessuten sammen både i proggbandet Nynningen og bluesbandet Tottas Bluesband.
Både Dageby, Ström og Håkan Nyberg er igjen fra de gamle dagene, men vokalist Totta Näslund døde av kreft i 2005. I hans sted er kommet den langt yngre Mattias Hellberg, kjent fra duoen Hederos & Hellberg.
– Å erstatte Totta er ikke lett, men vi føler at Mattias har glidd veldig godt inn, sier Nikke og antyder at det kan ha hatt med måten han kom inn i bandet på, som stand in for en kreftsyk Totta under hans siste turné.
– Nationalteatern skulle spille på en Dylan-festival i Hibbing i USA i 2005, men Totta var så syk at jeg mente vi burde avlyse hele turneen. Men det ville ikke han, så løsningen ble å ta med Mattias som ekstra gitarist og backup for Totta, når Totta ble for dårlig. Der ble de kjent med hverandre, mens Mattias ble bedre kjent med bandet og musikken, slik at han gradvis gled inn i bandet og overtok Tottas rolle, forteller Nikke Ström før han må legge på.
Men om et par dager er det på’n igjen med Nationalteatern, som (for å si det noe upresist med deres egne tekster) ”fortsätter spela rock’n’roll” mens de fredagsoptimistisk synger ”livet är en fest”.
(Intervjuet ble opprinnelig publisert i ABC Nyheter i desember 2008. Det finner du her
Les også: Teppet ned for Nationalteatern
