(intervju opprinnelig publisert i 1995)
Oslo/San Francisco: – Jeg husker Kalvøya-festivalen godt fordi vi trivdes usedvanlig bra. Jeg rusler fortsatt rundt med en t-skjorte derfra, knyttet rundt hodet. Her hjemme i San Francisco spør folk hva den kalven gjør på hodet mitt, ler Mike Bordin hjertelig.
Mike Bordin (32) er trommeslager i Faith No More, og ikke så lite kry av bandets nye studioalbum «King For A Day, Fool For A Lifetime» som slippes denne uka. Og allerede neste uke – mandag 20. mars – står den amerikanske kvartetten på Sentrums scene i Oslo, snaue to år etter at de sist spilte i Norge.
Stor spennvidde
«King For A Day» er Frisco-bandets femte studioalbum siden debuten med «We Care A Lot» i 1985. I løpet av disse ti årene har de etablert seg som et av de fremste amerikanske bandene med både hardtslående metalfunk og myke ballader a la den store hiten «Easy» fra gruppas millionselgende «Angel Dust»-CD på repertoaret. En spennvidde som har forvirret mange, men som Faith No More bare ser fordeler med.
– Fordi vår musikk spriker i så mange retninger, er den mer krevende enn mye annet, men til gjengjeld også mer givende over tid, hevder Bordin som entusiastisk forteller at «King For A Day» er enda mer variert enn tidligere plater.
– Sangene er innbyrdes mer forskjellige enn på noen av våre tidligere utgivelser, samtidig som enkelte av dem tegner helt nye bilder av bandet. Denne gang har vi gjort noen sprell vi ikke kunne ha gjort tidligere.
Krangel i bandet
Ifølge Bordin kan enkelte av sprellene forklares med ordtaket «nøden lærer naken kvinne å spinne». Eller oversatt til FNM-terminologi: trøbbel i bandet.
Opp gjennom årene har nemlig Faith No More vært preget av interne stridigheter. Riktignok har Bordin, bassist Billy Gould og keyboardist Roddy Bottom alle vært med siden starten i 1982 og vokalist Mike Patton siden 1989, men gitaristene har kommet og gått. Dagens gitarist Dean Menta kom med etter at «King For A Day» var innspilt, som erstatter for Trey Spruance som i sin tur igjen erstattet Jim Martin i januar 1994.
– Martin og Patton tålte ikke trynet på hverandre de siste årene de jobbet sammen. Og kontakten med Trey var så dårlig at vi ganske raskt skjønte at vi måtte kvitte oss med ham også, forteller Bordin og fortsetter:
– Dette medførte at vi skrev mesteparten av vår nye plate uten gitarist. Og sammen med valget av Andy Wallace som ny produsent er det en viktig ytre faktor til at musikken på «King For A Day» er blitt litt annerledes. Det ga oss større frihet til å prøve ut helt nye retninger i den kreative prosessen.
Felles visjon?
Til tross for de stadige kranglene med gitaristene, vil Bordin ikke innrømme at Faith No More-gutta skal være spesielt vanskelige å samarbeide med.
– Ok, så har vi har kranglet mye, men det blir feil å framstille oss som bitre uvenner. Konfliktene skyldes at alle føler så sterkt for det de gjør, at det må oppstå kreative gnisninger underveis, forklarer Bordin som gjerne bruker «visjon» som et nøkkelord i dette henseende.
– Vi har gjennom alle år kjempet og sloss for å finne et helt eget uttrykk. Som personer kan vi være veldig forskjellige, og denne udefinerbare visjonen har derfor enten knyttet oss nærmere hverandre eller ført til åpent brudd, forteller Bordin som også trekker fram hjembyen som viktig for deres utvikling.
– Siden hippie-tida har Frisco havnet i medienes skyggedal, men musikkmiljøet der er fremdeles både stort og spennende. Og kanskje nettopp fordi mediefokus ikke er rettet mot byen vår hele tida, blir ingen presset inn i et bestemt mønster. Det har gitt oss den kreative friheten vi trenger, sier Mike Bordin og avslutter med en selvfabrikert troserklæring:
-«You can still have faith in Faith No More!».
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB februar 1995)
