(Intervju første gang publisert februar 1993)
– Hei og hallo. Hyggelig at noen gadd å komme. Det ville vært kjedelig å ha stått her helt alene, sa Paul McCartney i sin velkomsthilsen, da han åpnet første del av Sirkus McCartney.
Lykkelig uvitende om at «Off The Ground» allerede har vært i handelen i Norge en uke, lanserte han med brask og bram, på en liten lukket konsert, sitt nye album fredag kveld.
Fem fulle busser med journalister og fotografer tråklet seg fredag gjennom Londons travle gater ut til Docklands Arena, der de som en flokk forvirrede sauer ble eskortert av gjetere fra plateselskapet.
Opp trapper, ned trapper, gjennom lange ganger, inn til høyre og ut til venstre gikk ferden før pressens representanter endelig kom fram til det hellige målet: En gold tribuneavsats med drøye 200 grønne plaststoler i en halvsirkel vendt mot et lite podium med Macca’s stol.
Strålende opplagt
Strålende opplagt og enkelt kledd i blå olajakke og hvit T-skjorte, svarte den levende legenden villig på alle spørsmål. Ikke helt uventet var det mange som lurte på om han kom akkurat til deres hjemland på den forestående turneen.
– Norge, Sverige, Hellas, Polen. Jeg vil spille overalt, men i øyeblikket kan jeg dessverre ikke bekrefte særlig mer enn åpningskonsertene i Australia i mars, fortalte Paul som også fikk det obligatoriske spørsmålet om en mulig gjenforening av Beatles.
– Det er ikke noe mer hold i ryktene nå enn tidligere. Grunnen til at de verserer på ny, er at det skal lages en dokumentarserie om Beatles for tv på ti programmer. Jeg foreslo at George, Ringo og jeg kan lage en ny sang til den serien. Sannsynligvis gjør vi det, men først etter at turneen er over mot slutten av året, sier McCartney som den gangen Beatles herjet som verst, vant mange fans med sine kvikke replikker og gutteaktige sjarm. Og selv om håret med årene har fått et distingvert gråstenk og enkelte ansiktsrynker minner om tida som har gått, har han verken mistet replikkene eller sjarmen underveis.
Off the Ground
«Off The Ground» er McCartneys første studioalbum siden «Flowers In The Dirt» våren 1989. Sistnevnte kom etter noen heller lunkne Macca-plater, og signaliserte at McCartney tydeligvis hadde gjenfunnet sin kreative gullåre.
«Off The Ground» er ikke blitt fullt så godt mottatt, men til NTBs utsendte medarbeider har McCartney – uavhengig av den nye plata – bedyret at han bryr seg lite om anmeldelser og forventningspress.
– Den 18. juni fyller jeg 50, og i mer enn 30 av disse årene har jeg vært plateartist. Forventningspress er noe jeg derfor først og fremst forbinder med de tidlige Beatles-dagene. Jeg har holdt på så lenge at jeg aksepterer at det går litt opp og ned. Ingen kan være på topp bestandig.
– Det som betyr noe er at jeg lytter til hjertet og at jeg deretter gjør så godt jeg kan. Og skulle en av mine plater ikke bli så vellykket, kan jeg kanskje trøste meg med at jeg i hvert fall har levert noen brukbare i min tid, sier Macca og smiler sitt gutteaktige sjarmerende smil.
Tilbake til røttene
Siden McCartney åpnet sin siste verdensturne i Drammenshallen i september 1989, har han spilt for tre millioner mennesker, gitt ut en dobbel live-CD samt en «Unplugged»-CD fra det populære MTV-programmet med samme navn.
Foruten, selvfølgelig, at han har debutert som klassisk komponist med «Liverpool Oratorio», framført så vel på scene som på plate med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra.
Kontrasten fra «Oratorio» til «Off the Ground» er stor, ikke minst ved at Paul vendte tilbake til røttene under innspillingen av «Off the Ground».
– Jeg har aldri hatt det så gøy i studio som midt i Beatles-perioden. Da spilte vi inn låtene direkte live, og valgte deretter den versjonen som satt best. Og det er dette konseptet vi brukte også på «Off the Ground». Så denne plata er virkelig et ekte bandprosjekt, forteller Macca som også brukte gruppedemokratiet da låtene til plata skulle velges. Alt ble gjort ved avstemning.
– Alle fikk gi poeng til hver enkelt låt, og de ti med størst poengsum er de du kan høre på plata.
Grønn McCartney
Noe av den negative kritikken som er blitt rettet mot «Off The Ground», er at McCartney blir for snill og intetsigende. Det samme mener tydeligvis ikke BBC og MTV, som begge har bannlyst CD-singlekuttet «Big Boys Bickering». Maccas bruk av ordet «fuckin» i en kommentar til hvordan myndigheter og big business forvalter vårt samfunn og miljø ble for sterk for de høye herrer.
– Jeg er ikke av den typen som banner særlig mye, og på plate har jeg aldri gjort det før. Men som far til fire er det min forpliktelse å engasjere meg i miljøsaker. Og da jeg ser hva som skjer rundt om i verden, og hvordan politikere og maktmennesker nærmest ignorerer de store globale miljøproblemene, blir jeg både redd og sint. Da er jeg nødt til å heve stemmen og prøve og bruke den innflytelsen jeg har som stjerne. I et slikt tilfelle som dette var et banneord på sin plass, fastslår Paul og legger ansiktet i alvorlige folder for å understreke alvoret. En rask kikk på klokka viser at denne delen av seansen er over, og Macca forlater podiet og alvoret.
– Er snart tilbake, betrygger han smilende mens pressekorpset i samlet flokk beveger seg mot konsertlokalet og en times live-kjør med McCartney og band.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 5. februar 1993)
