(Intervju første gang publisert oktober 1988)
Skedsmo: – Kanskje noen synes vi virker skremmende, men det er i tilfelle fordi enkelte mennesker er redde for det vi representerer: friheten. Vi er bandet som ble avskrevet for femten år siden, men som nekter å dø. Kiss er fremdeles de største!, fastslår Gene Simmons.
Like sikkert som at Kiss gjennom hele sin lange karriere har hatt musikkpresse og andre forståsegpåere mot seg, like sikkert er det at Paul Stanley, Gene Simmons & Co har en usvikelig tro på seg selv. Nylig besøkte gruppa Norge og Skedsmohallen for nok en konsert, som ifølge rapporter derfraa var så musikalsk middelmådig og visuelt uinspirert at selv gruppas svorne fans hadde vanskelig for å skjule skuffelsen.
Lytter til fansen
Da vi traff Stanley og Simmons i garderoben før konserten, satt de imidlertid godt tilbakelent i sofaen og tegnet et helt annet og langt lysere bilde av Kiss.
– Vi har holdt på i mange år men ser ingen grunn til å slutte med det første. Som musikere er vi langt bedre enn da vi startet, og det er en stor utfordring å vise at vi fremdeles er musikalsk relevante. Å vise at vi fremdeles er på toppen, sier Gene Simmons som vet hvorfor Kiss har klart å holde på publikum så lenge:
– Det er fordi vi lytter til våre fans. De er de eneste som betyr noe. Hva musikkpressen og andre mener om oss og vår musikk er oss revnende likegyldig. For femten år siden hevdet de at vi var musikalsk søppel som ikke var liv laga. I dag selger vi fremdeles millioner med LPer og selger ut konserthaller, mens dustene som skrev oss ned sannsynligvis livnærer seg som vaskehjelp. Den tanken gir meg en god følelse innvendig.
Mykere og mer ufarlig
Med fjorårets Ron Nevison-produserte LP «Crazy Nights» har Kiss kommet opp i 21 LP-utgivelser, og i tidsriktig stil har Kiss lagt seg på en langt mykere og mer melodiøs linje enn den de opprinnelig sto for. De skrekkelige uhyrene som fikk moralister, foreldre, journalister og psykologer til å rope over seg i samlet kor for ti år siden, framstår i dag som alminnelige, middelaldrende hardrockere. Kiss anno 1988 er ikke mer provoserende eller skremmende enn grupper som Bon Jovi, Def Leppard eller Europe.
– Det er bare tull at vi er blitt mykere. Vi har aldri vært et heavyband, men et rock’n’roll-band med såvel melodiøse som hardrockende sider. Virker det som om vi er blitt mykere, er det utelukkende fordi omgivelsene er blitt hardere. De andre har fulgt i våre fotspor, parerer Paul Stanley som oppgir at han av den grunn sjelden gidder å høre på annen hardrock.
– Det er uinteressant for meg å høre andre spille låter som jeg allerede har spilt.
Maskerte spekulanter
I mange år var Kiss’ fremste kjennetegn deres livekonserter, hvor de gjemt bak sine ansiktsmasker rakte tunge, spyttet blod, sprutet iId og på alle tenkelige og utenkelige måter overlesset sine show med teatralske og/eller visuelt spekulative effekter.
– Vårt mål har alltid vært å gi fansen best mulig underholdning. og hensikten med showene har aldri vært å «skjule» musikken. Det trengs ikke. Den står godt på sine egne bein, noe et somlet platesalg på 50 millioner viser klart nok, hevder Simmons.
– Du kan godt si at vi er sirkusartister som vet hvordan man skal spille rock, tilføyer Stanley som videre hevder at de kastet maskene når andre band begynte å herme deres stil.
– Vi er alltid det ene hestehodet foran alle våre konkurrenter.
The Kiss Army
Gjennom alle år har den typiske Kiss-tilhengeren vært en unggutt i begynnelsen av tenårene. Det virker som om de fleste av fansen overgir gruppa når de nærmer seg 20, men til alt hell for Kiss har de hittil altså klart å rekruttere nye fans nedenfra.
– Alle generasjoner ønsker sine egne idoler, og jeg tar det derfor som et stort kompliment at vi klarer å fange stadig nye generasjoner, kommenterer Stanley som imidlertid hevder at den utpreget unge fansen er et skandinavisk særfenomen.
– Kanskje kommer det av at dere er ufrie her? At det er et større sosialt press på folk å ikke like oss, etter hvert som de blir eldre? Skandinaver blir kanskje indoktrinert til å gi opp rocken når de blir «voksne»?
Tilbyr virkelighetsflukt
Denne uttalelsen er det næmeste Kiss-medlemmene kommer en sosial kommentar. For ellers virker de akkurat så uinteresserte i dagens politiske virkelighet som bare velhavende amerikanere som skor seg på å seige illusjoner til mindreårige kan være.
– Vi driver ikke med politikk, fastslår Simmons og tilføyer: – Ønsker du å bli foret med triste nyheter, kjøp aviser. Vil du ha det gøy, kom til oss. Vi har billetten som kan ta deg vekk og få deg til å glemme den triste virkeligheten.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert september/oktober 1988 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 1. oktober 1988)
