(Intervu opprinnelig publisert i 1987)
Austin, Texas: En av vårens mer positive overraskelser på platefronten er Gregg Allman Bands LP «I’m No Angel». For selv om den ikke kan måle seg helt med Allman Brothers Band-LPene fra første halvpart av 70-årene, er den likefullt det klart beste Gregg Allman har gjort siden 1975.
Og gledelig nok: Da Gregg Allman Band spilte foran vel 20 000 tilskuere på musikkfestivalen Riverfest i Austin, Texas, nylig, demonstrerte han at «I’m No Angel»-LPen ikke bare er et tilfeldig blaff. Med Gregg Allmans surklende orgel og dovne, småhese stemme i sentrum, var konserten et greit eksempel på hvor godt sugende rytmisk sørstatsrock/blues kan fungere.
– Joda, jeg har det bra for tida, bekrefter Gregg Allman, som de siste årene har figurert mer i sladrespaltene enn på musikksidene. Det begynte med at han kjøpte seg fri fra en alvorlig og truende kokaintiltale ved å angi en av sine medarbeidere. Det fortsatte med skandalepregete historier om hans heroinmisbruk og ikke minst den litt mer uskyldige romansen med Cher.
– Mye av det som har vært skrevet har vært oppspinn, men noe har også vært sant. Min filosofi har alltid vært at når alt annet går galt, fortsett å spill! Det er den eneste måten å overleve på, sier Gregg Allman, som ikke gjør noen hemmelighet ut av at karriéren er blitt kraftig bremset av personlige problemer.
– Jeg har vært igjennom en periode på 3-4 år hvor jeg ikke klarte å skrive. Jeg forsøkte, men resultatet var ingenting å rope hurra for. Derfor føles det ekstra godt nå som komponistevnen er vendt tilbake, fortsetter han.
Nybegynner i studio
Allman forteller at da innspillingen av «I’m No Angel» startet, var det fem år siden sist han hadde vært i et platestudio.
– Og tro meg, det føltes som en helt ny opplevelse. Det har skjedd så utrolig mye på den teknologiske fronten i løpet av disse fem årene at det tok litt tid til å venne seg til alle de nye maskinene. Men vi hadde forberedt oss godt, slik at det gikk bra likevel, forteller Allman mens han lar hånden gli gjennom det lange, lyse håret.
Sørstatsrockens gudfar?
Om sin egen rolle i dagens musikkbilde svarer han beskjedent at han fremdeles har mye å lære, og han ler hjertelig når vi spør om han føler seg som en slags «sørstatsrockens gudfar»?
– Det er klart at slik jeg lyttet på og lærte av eldre blues- og rhythm & blues-artister, slik finnes det også noen yngre musikere som har latt seg inspirere av min musikk. Men derfra til det å bli en musikalsk gudfar er skrittet langt, og jeg vil heller nøye meg med å si at jeg er en del av en blomstrende musikkscene, sier Gregg Allman.
Av Leif Gjerstad
(intervjuet opprinnelig publisert i juni 1987 i flere aviser. Denne versjonen er fra Adresseavisen)
