(Intervju første gang publisert i Dagbladet 18. desember 1979)
Oslo: Det er ikke bare Norge som har et Nationaltheater. Sverige har også ett, om enn av en noe annen alder og karakter. Bassisten Nikke Ström forteller om den svenske varianten.
– Nationalteatern er 10 år gammel, og består av 13 medlemmer. Siden vi driver med både musikk og teater, er vi delt opp i en musiker- og en teatergruppe.
– Noen ganger arbeider vi sammen, andre ganger ikke, slik som nå. Stort sett deler vi oss slik at halvparten er hjemme og øver, halvparten er ute og spiller, tilføyer gitaristen Ulf Dageby og fortsetter:
– Vi forbereder en ny LP nå, og benytter derfor anledningen til å kjøre inn det nye materialet. Det er viktig at sangene fungerer skikkelig, og det får vi bare vite ved å presentere det nye stoffet for publikum.
Artistene eier Nacksving
Nationalteatern spiller inn på Nacksving, et sosialistisk ikke-kommersielt plateselskap som eies i fellesskap av de artistene som er tilknyttet selskapet. Om grunnen til at Nationalteatern har valgt Nacksving, forklarer vokalisten Torsten Näslund:
– Det er et rent politisk standpunkt. Det ville vært lettere å spille inn på et stort kommersielt selskap, og da kunne vi sikkert ha fordoblet vårt platesalg. Og siden «Livet är en fest» og «Barn av vår tid» har solgt 100 000 respektive 80 000—90 000 i Sverige ville det selvsagt ha styrket vår økonomi betraktelig.
Ungdom og rus
LPen «Barn av vår tid» om handler problemungdom og angriper årsakene til dagens utstrakte bruk av rusmidler. Likevel har enkelte edruskapsorganisasjoner reagert negativt på platens innhold. Om dette uttaler Ulf:
– De sier at plata ikke er direkte nok, og at mange ungdommer ruser seg til vår LP. Det siste stemmer sikkert, men nå for tida bruker folk dessverre stoff omtrent til alt og da er det vel ikke annet å vente med en god plate som denne. Det burde heller ikke være mulig å misforstå vår negative holdning til rusmidler hvis man hører på tekstenes bitterhet og språklige nyanser.
Nationalteatern er dessuten svært opprørte over Statens filmkontrolls behandling av filmen «Ett anständigt liv» her i landet:
– Da Stefan Jarl viste oss filmen, syntes vi den var så fantasisk god at vi lagde musikk til den. I Sverige vises den for skoleelever og politiet. Og her i landet… Ulf rister oppgitt på hodet.
Kjemper for sosialismen
I låten «Ni får ha det» tar de opp motløsheten som har spredt seg blant enkelte progressive musikere. Torsten sier:
– Hvis man virkelig tror at sosialismen er et popidol som plutselig slår igjennom over natta, må man selvfølgelig bli skuffet. Slike illusjoner er farlige og vi har dem ikke, slik at vi kommer til å fortsette å spille og kjempe for sosialismen til vi blir gamle og gråhåra! avslutter vokalisten, som langt fra er gråhåra enda.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 18. desember 1979)
Les også: Teppet ned for Nationalteatern
Les også: Bok om Nationalteatern gjenskaper sin samtid
