Søskenpar i musikkens tjeneste

Som First Aid Kit inntar søstrene Söderberg Oslo Spektrum tirsdag. (Foto: Atomic Soul)

Tirsdag inntar søstrene Klara og Johanna Söderberg scenen på Oslo Spektrum. Og en av låtene som garantert vil stå på programmet er deres hyllest til Emmylou Harris og Gram Parsons, i «Emmylou».

 

Men First Aid Kit-duoen er selvsagt langt fra det eneste søskenparet som har funnet tonen sammen. Her er noen andre som har forgyllet rockehistorien.

Kinks:

Umulig å komme utenom Kinks med brødrene Ray og Dave Davies. Begge var med i alle de viktige årene som etablerte Kinks som noe av det ypperste 60-tallet hadde å by på, selv om både krangling og brødrerivalisering innimellom satte forholdet på prøve.

Jeg hadde også det tvilsomme privilegiet å være tilstede på en konsert med bandet i London sommeren 1973, der Ray Davies fra scenen erklærte at han var så drittlei hele greia at han oppløse bandet, og etter kom i litt håndgemeng med broren.

Kate & Anna McGarrigle

Søstreduoen Kate & Anna McGarrigle samarbeidet i tilsynelatende harmoni i hele 35 år, helt fram til lillesøster Kate (1944-2010) døde av kreft. De kanadiske søstrene gjorde en oppsiktsvekkende albumdebut i 1976, og produserte deretter jevnt og trutt plater som oste av kvalitet, selv om de i listeforstand etterhvert ble nokså usynlige.

Foruten samarbeidet dem imellom, sørget Kate sammen med sin eksmann Loudon Wainwright III for å berike musikken med søskenparet Ruphus og Martha Wainwright. Dessverre ble ekteskapet mellom Kate og Loudon så turbulent at det også lenge (fortsatt?) preget forholdet mellom spesielt Martha og hennes far Loudon negativt.

 Allman Brothers Band

Duane og Gregg Allman rakk ikke jobbe sammen altfor mange år, før en motorsykkelulykke i 1971 krevde storebror Duanes liv. På det tidspunktet hadde ABB bare gitt ut to studioalbum og en dobbel liveplate, men sammen med albumet «Eat a Peach» (som kom ut etter Duanes død) var dette nok til å gi southern rock-bandet en plass blant de helt store i amerikansk musikk. Dop, dødsfall og annet skapte en kaotisk ramme rundt bandet som burde tatt knekken på dem på et tidlig tidspunkt. Men på en eller annen merkverdig måte klarte de å overkomme kriser og holde sammen slik at ABB i dag betraktes som en av de største institusjonene amerikansk rock har hatt. Men etter at Gregg Allman døde i fjor er det definitivt siste punktum for disse legendene satt.

AC/DC

Angus og Malcolm Young holdt aussierockens boogieflagg høyt hevet I over 40 år, før Malcolm Young av helsemessige grunner måtte trekke seg i 2014 (han døde i fjor). Men også etter det har lillebror og gitarist Angus inntatt AC/DC-scenen i den gamle skoleuniformen han aldri har vokst ut av. I og for seg greit, med tanke på at AC/DC gjennom alle år har tviholdt på boogierocken og pumpet ut energiske riff og melodiøst hardtslående rock som har gjort dem til enere i sin klasse.

Søskenflokken Young inkluderte for øvrig også George, som foruten å være medlem i Easybeats og Flash and the Pan også produserte tidlig AC/DC.

 

Oasis

Ingen har vel sørget for flere tabloide førstesider de siste 25 årene enn Oasis-brødrene Noel og Liam Gallagher. Utskjelling, slåssing og all slags krangling på og utenfor scenen har fulgt Manchester-brødrene helt siden Oasis slo igjennom i første halvdel av 1990-tallet. I den grad friksjon er bra for kreativiteten i et band, er det ikke rart at Oasis i sine velmaktsdager skapte så mange perler. Men på samme måte som futten etterhvert syntes å gå ut av Oasis-musikken, på samme måte har de vedvarende kranglene blitt så klisjepregete og tegneserieaktige at det ikke blir det minste gøy lenger. Egentlig er det bare trist.

 

Tenker vi stopper der, selv om Sparks, Eldkvarn, Saft, Everly Brothers, Creedence Clearwater Revival, Dire Straits, Carpenters, The Jesus and Mary Chain samt National bare er noen få av mange grupper/duoer med søskenpar i sentrale roller.

Og da har vi ikke en gang nevnt søskenflokkene i BeeGees eller Jackson 5/Jacksons – for ikke å snakke om Marcus & Martinus.

Den ballen overlater jeg til andre!

Av Leif Gjerstad

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *