Jeg har tidligere hevdet at Spellemannprisens maratonsendinger på tv kan sette både tålmodighet og engasjement på ordentlig prøve. Hva skal jeg da mene i år, nå som arrangementet går over tre hele dager?
Lørdag 28. mars skulle Chateau Neuf i Oslo pyntes til fest mens glade spellemenn og andre bransjeaktører skulle samles for å feire seg selv i det årlige eventyret Spellemannprisen. Slik gikk det som kjent ikke. Det lille coronaviruset ville det annerledes.
Det ble umulig å samle så mange mennesker til fest i et lokale, og kreative hoder måtte i all hast slå seg sammen og komme opp med en alternativ løsning. Det klarte de. Men selv om kreativiteten åpenbart blomstret underveis i prosessen, oppleves resultatet mest som et konstruert krampeopplegg med motto «se hva vi klarte å finne på!».
Rotete opplegg
For de som (halvveis i årets Spellemann) enda ikke har fått med seg hvordan prisen anno 2019 funker, handler det altså i korte trekk om at seks sjangerpriser ble delt ut i fire ulike programmer på NRK P2 og P3 i tidsrommet kl. 06 – 15 torsdag, før man fortsetter med å dele ut ytterligere noen priser i tre ulike NRK-programmer på både radio, tv og nett fredag. Så blir det en pause på noen timer før vi fredag kveld kan skru på «Lindmo» for å få vite hvem Årets Spellemann er. Antakelig får vi da også en gjennomgang og oversikt over de prisene som allerede er delt ut.
Men har du ikke tid til å sitte klistret foran radio dagtid torsdag og fredag og (skrekk og gru) glemmer Lindmo om kvelden, så får du selvsagt en ny sjanse lørdag. Da innbyr NRK til programmet «NRK deler ut Spellmannpriser» som i løpet av en time skal oppsummere årets prisutdelingen, samtidig som resultatet av folkeavstemningen for Årets Låt blir offentliggjort.
Lindmo med hovedpris
Forvirrende? Jepp. Og min forvirring ble ikke mindre da jeg under skrivinga av denne saken gikk inn på Spellemannprisens egne sider, for å forsikre meg om at jeg hadde forstått alt riktig.
Det var lett å telle seg fram til seks priser torsdag, men oversikten for fredag blir litt mer vag. Der får jeg vite at Nitimen deler ut prisen for årets Popgruppe på samme tidspunkt som NRK Super deler ut Barnemusikkprisen, før «flere priser» deles ut i et program som simultansendes på NRK.no og NRK2. Og hvor ble det av Lindmo og «Årets Spellemann»? Opplysningen at den aller gjeveste prisen blir delt ut live på Lindmo er i hvert fall ikke å finne på Spellemannprisens egen infoside «Slik blir Spellemann 2019».
Splittet opp
Min forvirring er å leve med, og jeg har ikke noe ønske om å framstå som et offer. Men jeg tror mange vil oppleve det slik som meg, og da vil den kollektive forvirringen bidra til å underminere hele Spellemannprisen. Og det er langt verre.
Arrangøren av Spellemannprisen, Ifpi og Fono, har sammen med NRK valgt å lage et fragmentarisk arrangement uten nerve eller samlende punkter, der «Høydepunkt»-showet på tv lørdag kveld (med unntak for «Årets låt») blir så blottet for spenning at det er grunn til å spørre seg hva som er vitsen? For med de begrensningene som koronaepidemien legger på tv-produksjoner, er det vel ingen som forventer seg et feiende flott show lørdag kveld? Jeg kan jo håpe jeg tar feil, men jeg tviler.
Det som også forundrer er hva som fikk Spellemannprisen og NRK til å gå for en slik fragmentarisk løsning? Joda, jeg skjønner godt at omstendighetene er så pass spesielle at det krever spesielle løsninger. Men jeg har vanskelig å se hvem det skal gavne å splitte opp prisen på denne måten, muligens med unntak av de enkelte programpostene som i det minste får opplyst om sin egen eksistens.
Feil strategi
Smitteverntiltakene med alle sine restriksjoner har tvunget kulturlivet til å tenke nytt. Kreativiteten har tilsynelatende ikke kjent noen grenser, men et felles trekk for de fleste arrangementene har vært at man har prøvd å skape noe som kan samle og forene alle kreftene som er spredt utover landet.
NRK har også bidratt til dette med glimrende seanser der KORK-musikerne spiller sammen fra hver sin lille tue. Men når det gjelder Spellemann har NRK (og Ifpi og Fono) dessverre valgt den motsatte strategien.
Av Leif Gjerstad
Les også: Spellemannpris uten troverdighet