For første gang siden Silje Nergaard i 2003 ble en kvinne søndag kåret til Årets Spellemann. På høy tid. Men det var feil kvinne som vant. Det er Susanne Sundfør som burde hatt prisen.
Misforstå meg rett. Jeg har ingenting mot Astrid S. Jeg er blitt fortalt at hun er en meget hyggelig dame, med enorm tilstedeværelse og omsorg for sine fans på sosiale medier. Hun har dessuten gitt ut noen singler som er blitt veldig pop på strømmetjenestene, og flere hundre millioner strømminger på Spotify er utvilsomt meget imponerende! All ære til Astrid S for det, og jeg ønsker henne oppriktig alt det beste framover!
Men hun har fortsatt til gode å gi ut et album, og den ene EPen hun kom med i fjor, «Party’s Over», var langt fra noen fest. Etter at hun ble ropt opp som Årets Spellemann søndag, sjekket jeg med Retriever (det store avisarkivet) hva norske medier skrev om EPen til Astrid S da den kom i fjor. Jeg fant fire anmeldelser av «Party’s over», ingen av dem særlig positive. Ingen av dem noen god søknad til en pris.
Dette mente anmelderne:
«Musikken hennes er anonym og kjedelig» (Fædrelandsvennen, terning 3)
«Hjertet på riktig plass – men sliter med å finne kursen» (Dagbladet, terning 3)
«Pop med lite substans. Formelbasert pop som ikke engasjerer eller stikker ut. (Gaffa, terning 2)
«Behersker EP-formatet bedre på andre forsøk, men uten at potensialet forløses» (VG, terning 4)
Etter «Party’s Over»-EPen har Astrid S også gitt ut singelen «Think Before I Talk». Det gikk ikke noe særlig bedre med den. NRK P3 oppsummerte singelen med megetsigende «Astrid Zzzz», mens Adresseavisen ikke helt uventet er litt vennligere innstilt mot den 21-årige trønderjenta. Dog uten å ta helt av. «Lett å like, vanskelig å elske» er Adressas nøkterne dom.
Ingen positive, men nok til pris
Det er de plateanmeldelsene som er blitt Astrid S til del i 2017. Ikke en eneste udelt positiv, og definitivt ikke egnet til å imponere. Legg til dette at de konsertanmeldelsene jeg har sett i norske medier stort sett har hatt samme lunkne midt-på-treet-holdning. Men altså, likevel nok til at Spellemannprisens spesialjury valgte å hedre Astrid S som Årets Spellemann!
Med tanke på at Susanne Sundførs album «Music For People In Trouble» ble unisont hyllet i inn- og utland er det like oppsiktsvekkende som skandaløst. I Dagsavisen Nye Takters årlige kåring (med en jury på over 60 musikkjournalister) ble hennes plate stemt fram som «årets album», mens tunge, internasjonale musikkblader som Q, Mojo og Uncut alle hadde Sundførs «Music For People In Trouble» som et av fjorårets 30 beste album. I tillegg klarte albumet en uke på førsteplass på VG-lista og ytterligere to på Top5.
Pris uten verdi
Om noe, synliggjør dette at Spellemannjuryen helt har valgt å se bort fra kunstneriske kvaliteter, og i stedet har vektlagt nettverksbygging og markedsføring («tilstedeværelse i sosiale medier») samt kommersiell suksess (på strømmetjenester).
Det er de selvsagt i sin fulle rett til å gjøre. Men det finnes neppe noen bedre måte å svekke Spellemannprisens troverdighet på. Og er det virkelig det de ønsker?
Av Leif Gjerstad
Les også: Dagen derpå for norsk musikkbransje
Her har du vinnerne i Spellemannprisen 2017
