Siden Jason Pierce dukket opp med sitt Spacemen 3 for omlag 30 år siden, har han figurert som et litt egensinnig dophue som utforsker psykedelia med symfoniske trekk.
Litt utenom allfartsvei, men likevel tett nok på hovedstrømninger til at han ikke er blitt kultmarginalisert. Og stor nok til at Øya onsdag kunne bruke ham som motprogrammering til Lana del Rey og i tillegg invitere Oslo-Filharmonien opp på scenen i et sjeldent samarbeid. Det er liksom ikke det jeg så for meg, den gangen jeg første gang hørte Spiritualized.
Men nå ser jeg lettere logikken i det, og kan etter en drøy halvtime med Pierce, Spiritualized, Oslo-Filharmonien og et gospelkor fastslå at denne konstellasjonen syntes å fungere utmerket. Mens Pierce og Spiritualized la grunnlaget i stemningsbygging, bidro filharmonikerne til å utfylle og fargelegge ekstra, mens gospelkoret ga musikken mer kjøtt og blod da de innimellom kom inn i de mer dramatiske partiene. En helhet som ga et fyldig og nokså mektig lydbilde, som Pierce kunne flyte dvelende oppå mens han vevde psykedeliske mønstre som både fascinerte og fenget.
(anmeldelsen er basert på de 40 siste minuttene, etter først å ha sett halvparten av Lana del Rey som spilte samtidig).
Av Leif Gjerstad
Flere saker fra Øya-festivalen her
