Stockholm: Det var ikke et valgarrangement, men når Mikael Wiehe står på scenen er engasjementet alltid tilstede. Og når han i Stockholm synger om fascistisk ugress bare timer før valglokalene åpner, er det umulig å ikke se symbolikken.
Mulig rammene rundt konserten gjør at jeg overtolker, for Mikael Wiehe har jo alltid til de grader vært en politisk artist. Men gratiskonserten i Vitabergsparken på Söder i Stockholm lørdag kveld framsto for meg likevel som ekstra ladet, ekstra engasjert og (under stjernehimmelen) ekstra stemningsfull.
Noe som kanskje ikke er så rart, siden dette var siste kvelden før det svenske riksdagsvalget i dag. Et valgt som ikke bare er langt mer uvisst enn vi har vært vant med, men som dessuten synes å gi de brune mørkemennene i Sverigedemokraterna så mange stemmer at det kan kaste Sverige ut i et politisk kaos.
Solokonsert
Kaoset syntes likevel langt unna, da Mikael Wiehe inntok scenen rett utenfor kirkemuren på Sofia kyrka. Alt han hadde var sin gitar og et stort knippe sanger fortrinnsvis hentet fra 74-åringens gedigne katalog. Og selvsagt: like mange anekdoter og kommentarer som sømløst knyttet sangene sammen.
Selv om hele Sverige har vært preget av valgkampen de siste ukene, lot Wiehe bevisst være å kommentere den direkte i sitt program. Det nærmeste han kom var et utfall mot nazistene i Nordisk Motståndsrörelse, mens Sverigedemokraterna ikke én gang ble nevnt ved navn. Men så lenge både mellomstikkene og sangtekstene for det meste handler om troen på fellesskapet og kampen mot økonomisk og politisk undertrykkelse står budskapet likevel tindrende klart.
Ugresset som vokser
Slik som i Wiehes svenske omdiktning av Peggy Seegers gamle «Song of Choice», skrevet etter Pinochets kupp i Chile i 1973. På svensk har den fått navnet «Valet» og er ifølge Wiehe en låt han har spilt på alle sine konserter de siste 30 årene. Men med tekstlinjer som
«Fröna växer sakta under ytan/De trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt/Först när bladen börjar synas/Kan man se att det är ogräs överallt»
kan den nærmest virke som spesialskrevet til årets valg, både som en kommentar og advarsel.
Inkluderende kamprop
Woody Guthries gamle gitar hadde påskriften «This Machine Kills Fascists». Denne troen på og viljen til å bekjempe den politiske fascismen med musikk har gått som en rød tråd også gjennom hele Mikael Wiehes lange karriere.
Da ble det også ekstra symbolsk at han kvelden før valget bare var bevæpnet med gitaren, mens han brukte musikken som et subtilt våpen. Som han avslutningsvis sammenfattet i sin svenske versjon av nettopp Woody Guthries «This Land Is Your Land», der Wiehe i medrivende toneganger poengterer at landet tilhører både «dej och mej».
Et mykt og inkluderende kamprop mot de politiske kreftene som setter hatet og diskrimineringens kunst høyere enn fellesskap og solidaritet.
Av Leif Gjerstad
Les også: Mikael Wiehe: I forandringens tegn (arkivintervju fra 1991)
