Oslo: Rett før jul slapp Tove Bøygard albumet «Jord». En konseptplate som bygger på tradisjoner, men samtidig tar et slags avspark i neste kapittel i den 52-årige artistens liv.
– Etter mer enn tre tiår i Oslo flytter jeg til sommeren tilbake til hjembygda Ål og småbruket der jeg vokste opp, øverst i Hallingdal. Dette har fått meg til å tenke mye på jord, i ordets vide forstand. Om alt fra oppav og utferdstrang via samvittighet og raushet til hjerte og urett. Om kampen for å leve og overleve. Og disse tankene er nå blitt til sanger som har funnet sin plass på albumet «Jord», forteller Tove Bøygard som vi sist hørte på det kritikerroste albumet «Blåe drag» (2017).
Konseptalbum
I likhet med «Blåe drag» er også «Jord» produsert av Freddy Holm, mens Eivind Kløverud og Jørun Bøgeberg har fått fornyet tillit som hennes «bandmusikere». Det er derfor kanskje ikke så overraskende at hun selv føler at de to platene på mange måter henger sammen, ikke minst siden hun mener at begge kler beskrivelsen «konseptalbum».
– De to platene er definitivt i slekt, og jeg har en sterk følelse av at de er del av en trilogi. Det er en ring her som krever en tredje plate som bygger videre på ånden fra «Blåe drag» og «Jord». Og jeg merker at avgjørelsen om å flytte til småbruket har gitt næring til tanker og setninger som kan peke fram mot neste plate, sier Tove Bøygard.
Og dersom tankene om trilogi blir omsatt til virkelighet, lover hun at det skal bli med den samme gjengen rundt seg.
– Helt klart! De er et uslagbart team, og det er pur lykke å få jobbe sammen med disse karene!
Politisk engasjement
Tove Bøygard har «alltid» hatt et brennende politisk engasjement, og legger ikke skjul på at også «Jord» har klare politiske undertoner.
– Jeg har et bankende hjerte for de tause sliterne. For de som bygget landet, gjorde sin plikt og kjempet for å få endene til å møtes. De som levde nøysommelig, for seg og familien og fellesskapet, fastslår Bøygard som i teksten på «Småkarstestament» tar utgangspunkt i sin egen far, men lar den bli en hyllest til småbrukeren generelt.
– Og i litt videre forstand til vaskekonene, husmødrene og fabrikkarbeiderne. Det handler om arbeiderklassen, presiserer artisten som er bekymret for den økte forskjellen i samfunnet og tendensen til alltid å lete etter syndebukker når et samfunn møter nye utfordringer, sier hun og fortsetter:
– I samfunn med store klasseskiller og synlige forskjeller vil det alltid bli uro og misnøye. Det viktigste politiske virkemiddelet vi har for å bygge bru mellom folk, klasser, land og kulturer er en god fordelingspolitikk som omfordeler og bygger ned forskjellene. Det er det som er veien til god sameksistens og som kan legge til rette for trygghet og raushet.
Rød tråd
Tanker og refleksjoner rundt dette preger også «Jord», der det løper en rød tråd fra den ene enden til den andre, fra åpningen med «Hjarte» til avslutningen med «Ferdamenn».
– «Hjarte» er min forundring over framveksten av egoisme og høyrepopulisme, mens «Ferdamenn» kan stå som en påminnelse om verdens absurd ekstreme skjevfordeling. Vi kan trenge noen som minner oss på om det, og som kan få oss til å se oss selv utenfra.
To covere
Foruten ni egne, nye låter har Tove Bøygard på «Jord» funnet plass til to covere, Bob Dylans «Wagon Wheel» og Merle Travis «Sixteen Tons» som er blitt til henholdsvis «Rokk ved meg» og «16 tonn».
– Jeg er primært låtskriver, deretter artist og musiker. Jeg har alltid skrevet og har så mange egne sanger at jeg bare i nokså beskjeden grad har tolket andre artisters materiale. Men når jeg velger engelskspråklige coverlåter handler det ikke om å oversette, men å omskrive dem i mitt eget personlige språk. Likevel håper jeg at stemningen fra originalteksten er blitt med over til min versjon, forklarer Tove Bøygard.
Flytter hjem
Til sommeren bytter hun uansett stemning i privatlivet. Da bytter hun og kjæresten ut den hektiske storbypulsen med det rolige småbrukerlivet i fjellheimen.
– Det blir en stor overgang å flytte tilbake til Skrindo! Jeg har jo levd urbant i hele mitt voksne liv, kommenterer Bøygard som ‹flyktet» fra Ål som 17-åring.
Først til USA, der hun bodde ett år, før turen tilbake til Norge førte henne til Blitz.
– Lenger unna Ål enn Blitz var det umulig å komme, og den gangen lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle flytte tilbake til Hallingdal. Så dette blir litt skummelt, men jeg satser på at det blir gromt og med godt rom for det skapende, ler Bøygard.
Småbruker med byhytte
Med seg til sitt nye liv i hjembygda har hun også lærerkjæresten Espen.
– Han er asfaltgutt fra Oslo Øst, men heldigvis praktisk og nevenyttig, for vi har lagt store planer for småbruket. Det ble bygget i 1850, men har vært fraflyttet siden 1970-tallet, og må både renoveres og bygges på. Blant annet skal jeg få en egen skrivestue med vindu mot fjelltoppene, og jeg gleder meg allerede til å kunne starte dagen der med kaffe og fjellutsikt, stråler Tove Bøygard samtidig som hun forsikrer om at paret ikke dermed bryter alle bånd til Oslo.
– Nei, vi beholder leiligheten på Enerhaugen i Oslo, som en slags byhytte vi kan flykte til når suget etter det urbane liv måtte bli for stort.
Av Leif Gjerstad
Les også: Tove Bøygard: Det går en rød tråd gjennom «Blåe drag» (intervju fra 2017)
