I fjor høst ga Michael Krohn oss «Søvnløse netter», med sine akustiske tolkninger av egne sanger. På Røverstaden lørdag strippet han unplugged-konseptet ytterligere, med bare et piano som akkompagnement. Mer trengs ikke.
Strømløst-konseptets store styrke er at det byr på muligheten å presentere kjente, kjære sanger i en helt ny setting. Fjerner du staffasjen trer ikke bare den indre kjernen tydeligere fram, den antar også en ny dimensjon som gir musikken et nytt liv.
Egentlig var det vel bare et tidsspørsmål før Michael Krohn skulle omfavne det strømløse konseptet. Riktignok gir det tunge Raga Rockers-kompet hans ironiske tekster en ekstra tyngde med treffsikker snert, men på den annen side setter unplugged-konseptet sterkere fokus på Krohns lyriske univers. Og det kan umulig være et onde.
Søvnløs og strippet
Etter at Michael Krohn ga ut det akustiske «Søvnløse netter»-albumet i fjor høst, har han nå videreutviklet konseptet for scenen. Han har strippet det helt ned, slik at han kun har en pianist (Geir Bratland) med seg på scenen. Foreløpig har han kun holdt tre slike konserter, med en i Nordstrand kirke i Oslo og én på Lundevangen pub i Skien før han lørdag inntok Røverstaden. Men ifølge Krohn blir det flere til høsten.
Heldigvis, for seansen på Røverstaden var like interessant som den var trivelig. Interessant i den forstand at Michael Krohn her framstår mer som en som crooner over livets iboende elendighet enn en som med et skjevt blikk kommenterer det samme. Og trivelig fordi Krohn i tillegg mestrer kunsten med kjappe verbale snapshots mellom sangene som bygger opp under det tekstene illuderer. Sammen gir det en avslappet stemning av det uhøytidelige slaget, samtidig som scenenærværet er sterkt nok til at publikum klarer å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele settet.
Et sett som ellers ikke varte mer enn 50 minutter, men som i løpet av den ene snaue timen dekket opp Krohns 40-årige karriere, fra Kjøtt via Raga Rockers og Easy Riders til soloartisten Krohn. Og med låter som «Oslo City Blues» «Blaff», «Fritt liv», «Hun er fri» og «Slakt» som sikre stemningsdrivere før han takket for seg med evigunge og superkule «Jeg vil bli som Jesus».
Av Leif Gjerstad
Les også: Søvnløse netter for Michael Krohn (intervju fra 2018)
Les også: Michael på boks
