(Intervju første gang publisert 25. november 1994)
Oslo/Amsterdam: – Som brite kan jeg ikke gi nordmenn råd om hva de skal stemme. Et norsk ja eller nei til EU avhenger vel først og fremst om du føler deg som europeer eller skandinav. Men jeg lover at straks resultatet blir kjent, skal vi offentliggjøre det fra scenen! sier Suede-vokalist Brett Anderson.
Suede spiller i Oslo på selve valgdagen, mandag 28. november. Høstens visitt kommer halvannet år etter det britiske bandets første besøk i Norge. Den gang var de ferske i stjernerollen som Englands nye, store popgruppe. I dag er de ikke like ferske, men har til gjengjeld befestet sin posisjon som britenes fremste popyndlinger med sin nye CD «Dog Man Star».
– Engelske grupper blir hausset opp den ene dagen og tråkket ned i søla den neste. Det har vi unngått, ganske enkelt fordi «Dog Man Star» er bedre enn debutplata vår «Suede». Mens den var en samling låter som vi hadde spilt live i mange år, er «Dog Man Star»-sangene skrevet med et album i tankene. Dessuten hadde vi denne gangen tid og penger til å «prøve og feile» underveis i prosessen. Det har resultert i et mer helhetlig og varig uttrykk, sier Suede-vokalisten til NTB på telefon fra Amsterdam der bandet spilte torsdag.
Nytt show, ny gitarist
Brett Anderson lover et helt nytt show på mandag, med ti nye filmer som vises på bakteppet, mange nye sanger og selvsagt en ny gitarist. Den 18 år gamle Richard Oakes har fått den vanskelige oppgaven å erstatte Bernard Butler, som under mye ståhei forlot bandet rett før utgivelsen av «Dog Man Star».
– Bruddet var ikke så komplisert som det du kanskje har lest og hørt. Bernards problem var at han ikke trivdes lenger. Han ville ikke turnere så mye og jobbe så hardt som du er nødt til når du har nådd vårt nivå. Dessuten mente han fremdeles at jo mer gitarer på en plate desto bedre, mens jeg mener at det er et nykommersyndrom. Dagens Suede har tilstrekkelig sikkerhet til å våge og satse på det enkle, og i miksen som vi gjorde etter at han forlot bandet har vi satset på nettopp det: mindre gitarer, mer luft og stemning.
Butler og Anderson skrev gjerne låter sammen, og Suede står nå dermed foran en ny utfordring. Ifølge Anderson er stikkordet åpenhet og spontanitet.
– Suede er et popband som ønsker å lage flotte popsanger du kan synge i dusjen. Rockens kunstneriske aspekt har aldri interessert meg, og det meste av den alternative rocken virker for meg som veldig ekskluderende og elitepreget. Den er skrevet i en kode for insidere som vil imponere med sin eksklusive smak. Jeg har intet ønske om å være så pretensiøs.
Kjedelig stjerneliv
Som på «Suede», kretser mange av tekstene også på «Dog Man Star» rundt temaer som ungdommelig fremmedgjøring, rastløshet, narkotika og kjedsomhet.
– Stjernelivet er ikke mer spennende enn livet jeg levde tidligere, så jeg har fremdeles den samme evnen til å kjede meg, ler Brett og legger til:
– Alle de nevnte elementene er en del av vanlige menneskers hverdagsliv, og for meg er det naturlig å skildre disse følelsene i musikken. Og akkurat som i dagliglivet, sper vi på med litt glamorøse drømmer innimellom.
Dette oppgir han også som en av grunnene til at Suedes nye plate også inneholder en sang om James Dean, «Daddy’s Speeding».
– Stjernedyrkelsen har alltid opptatt meg. Det er både fascinerende og skremmende å se hvordan folk bruker stjerner til å prosjektere sine egne drømmer, slik at stjernen ofte mister kontrollen over sitt eget liv underveis, uttaler Brett som selv virket som en nokså blasert og livstrøtt stjerne da Suede sist var i Norge. I dag omtaler han dette som en «barnesykdom».
– Det er ikke lett å komme fra det ukjente og rett inn i rampelyset. I begynnelsen er det spennende, og vi fikk kanskje en og annen stjernenykke. Jeg løp på alle mulige kjendis-gallaer for å drikke gratis champagne og treffe «interessante» mennesker. Men etter å ha fått 150 nye «venner» og en begynnende ølmage gikk jeg lei. Da kom også påminnelsen om at det ikke er sosietetslivets champagnefester, men musikken som er min drivkraft, avslutter Brett Anderson.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 25. november 1994)
