(Intervju første gang publisert mai 1985)
Oslo: Tre år etter LPen «Famous Last Words» og to år etter at Roger Hodgson forlot gruppen er Supertramp tilbake igjen. Med ny LP, «Brother Where You Bound» og med planer om en omfattende verdensturné til høsten.
Og med bassist Dougie Thomson på snarvisitt til Norge for å fortelle om det «nye» Supertramp.
– Det var sunt at Roger forlot gruppen. Etter at han og Rick Davies hadde skrevet sanger sammen i 12 år kjente de hverandre for godt. Supertramp ble litt vel forutsigbare. Med Rogers avskjed ble vi tvunget til å tenke i nye baner, og dette ga oss fornyet spilleglede og energi. Det kan for håpentligvis høres på vår nye LP, selv om folk fremdeles vil kunne gjenkjenne Supertramp. For en viss kontinuitet må det være.
Foreløpig har Supertramp valgt å fortsette uten erstatter for Hodgson, men Thomson utelukker ikke muligheten for at de ved en seinere anledning kanskje utvider gruppen. Til turneen satser de i hvert fall på å utvide Supertramp-kvartetten til en oktett. Men David Gilmour (som er med på «Brother Where You Bound») vil neppe bli med på turneen.
Til Norge?
– Om vi kommer til Norge? Jeg håper det, men det er for tidlig å si. Når vi planlegger en turné sier vi alltid at denne gangen skal den bli kort. Men så får vi forespørsel fra så mange steder i så mange land at turneen alltid blir mye lengre enn opprinnelig tenkt, sier Dougie og forteller videre at tanken på å holde upretensiøse konserter på små spillesteder frister mer enn tilstelningene i de kjempedigre hallene.
Men sist vi prøvde det for noen få år siden ble det for mye kaos. Vi prøvde å holde det hemmelig, men slike anonyme klubbjobber lekker alltid ut før eller senere. Og dermed forsvinner også mye av hensikten med hele opplegget.
Roger Hodgsons stemme var et av Supertramps mest klare kjennetegn, og mange av gruppens mest kjente sanger er dessuten skrevet av ham. Vil det ikke skape problemer i forhold til publikum å legge ut på en ny turné?
– Hadde vi gjort det like etter at han forlot oss tror jeg sikkert det. Men når denne turneen starter er det mer enn to år siden bruddet og folk har fått tid til å bli kjent med vår nye LP og den nye utgaven av Supertramp. Så jeg er ikke nervøs. Det går sikkert greit!
Dessuten har Rick Davies skrevet om lag halvparten av Supertramps tidligere materiale, så selv uten Rogers stoff, og vi kommer ikke til å inkludere noen av hans sanger, har vi nok materiale til å fylle en konsert på 5-6 timer. Og så lenge spiller vi tross alt ikke, smiler Dougie som samtidig innrømmer at «Breakfast In America»-suksessen neppe lar seg gjenskape.
– Den LPen var ikke typisk for Supertramp. Den var breddfull med singler, mens Supertramp alltid har vært og fremdeles er en typisk LP-gruppe. Og det trives vi utmerket med. Vi er musikere som kan glede oss over et stort publikum som liker det vi gjør, samtidig som vi er tilstrekkelig anonyme til å kunne gå i butikker uten å bli gjenkjent. Hva mer kan man vel forlange, spør Dougie avslutningsvis, tydelig fornøyd med tingenes tilstand.
Av Leif Gjerstad
(Intervju ble første gang publisert i flere aviser i mai 1985. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende 21. mai 1985)
