Roskilde: I mer enn 20 år har PJ Harvey vært en av Englands mest spennende og største stjerner. Konserten på Roskilde-festivalen torsdag viste at hun fortsatt skinner med uforminsket styrke, og det er bare å glede seg til hun kommer til Øya i august!
«To Bring You My Love» sang den 46-årige artisten mot slutten av Roskilde-konserten, og kanskje kan det stå som en grei oppsummering av torsdagens opptreden. I hvert fall var settet hennes så intenst, så levende og så tett som det bare kan bli når artisten gir alt, i sin streben etter å skape en opplevelse til å trykke til hjertet med ubetinget kjærlighet.
I og for seg kom det ikke som noen større overraskelse at PJ Harvey ville innfri, og planen var derfor bare å konstatere at slik var det – og så skrive om noe helt annet her på LeffesLab. Men innimellom blir opplevelser for store og sterke for bare å kunne ignoreres. PJ Harveys konsert på Arena var en slik begivenhet. Så intens, så tilstede og så kunstnerisk spennende at enhver diskusjon om festivalens beste konsert så langt ble lagt død. Spesielt som hun i tillegg har sanger som med magnetisk kraft fanget oppmerksomheten til de 18.000 i det store teltet.
Mest fra sisteplata
Den 75 minutter lange konserten var i stor grad bygget opp rundt hennes to siste album, «Let England Shake» (2011) og «The Hope Six Demolition Project» (2016). Interessant også i den forstand at PJ på disse to albumene har fjernet seg noe fra den tidligere introspekte nerven hun dyrket så lenge, for i stedet å vende blikket mer utover.
Mot hvordan ytre hendelser påvirker menneskene og deres relasjoner med hverandre. Enten det handler om Storbritannias post-imperie trauma – hvor sangen «Let England Shake» får en ekstra betydning, nå etter Brexit – eller mislykkede sosiale prosjekt i USA. Konkrete politiske situasjoner og hendelser som PJ Harvey belyser og utforsker ved å se på emosjonelle konsekvenser enkeltmenneskene må forholde seg til.
Sitater med PJ Harvey
Selv har ikke PJ Harvey sagt så altfor mye om dette, men i stedet latt musikken tale for seg selv. PJ Harvey har da heller aldri vært kjent som verdens mest snakkesalige artist, og selv har jeg bare snakket med henne en gang, så langt tilbake som i 1994. Og et kjapt sveip i avisarkivet Retriever, tyder på at det er lenge siden også andre norske medier har fått henne i tale.
Dette gjelder ganske sikkert også danske medier, og i erkjennelse av dette hadde Politiken en artig vri i forkant av PJ Harveys Roskilde-konsert. Avisen konstaterte at PJ Harvey veldig sjelden gir intervjuer, og samlet derfor i stedet noen sitater hun har gitt opp gjennom årenes løp. Slik som:
Om tilfredsstillelse: «Det eneste mål jeg setter for meg selv i musikken er å tilfredstille mitt eget behov. Men jeg er ikke en gang i nærheten av å være der. Det er verken tilstrekkelig krevende eller ubehagelig, og da er det heller ikke tilfredstillende for meg. Dessuten er jeg ikke sikker på hva som kreves for å tilfredstille meg. Faktisk så tror jeg det er umulig». (Q, august 1993)
Om mørket i musikken: «Hva kan jeg gjøre? Jeg føler at verden flyter rundt i et mørke, og det er det som påvirker meg mest. Det ville være usant å synge la-di-dah-sanger om ingenting (…) I musikken er motsvaret til smerte skjønnhet og medfølelse.» (Sunday Times, september 2007)
Om å tvile: «Jeg setter alltid spørsmålstegn ved det jeg lager. Jeg tviler alltid på om det er godt nok. Jeg lever i frykt for at jeg aldri vil kunne skrive igjen. Jeg føler alltid at det kunne vært bedre. Jeg spør om jeg gjør det riktige i mitt liv og jeg spekulerer på om i stedet burde ha en annen jobb. Jeg er aldri selvsikker.» (The Times, september 2011)
Politiken bringer ytterligere fem sitater med PJ Harvey om ulike temaer. De kan du lese her.
Av Leif Gjerstad
Les også: Kjærlighetserklæring fra PJ Harvey (arkivintervju fra 1995)
