I 1975 sang Bruce Springsteen «Born To Run», en hymne til ungdommelig rastløshet; spekket med drømmer, lengsler og alt livet kan by på. 21 år seinere kan han konstatere at livets vandring ikke bare skjer langs en rettlinjet motorvei med en forlokkende, gylden regnbue i den fjerne horisont. For mange blir drømmenes «Born To Run» til resignasjonens «Nowhere To Run». (essay fra 1996)
[Les mer]