Jeg kan flere byer i Belgia, men knapt flere enn TC Matic. Under vokalist Arno Hintjens ledelse lagde de fire fascinerende plater i første halvdel av 1980-tallet. Så sprakk bandet, Arno ga ut en ikke helt vellykket soloplate – og alle forsvant inn i den evige anonymiteten. Trodde jeg.
Jeg tok selvsagt feil, og når jeg nå trekker fram denne litt obskure belgiske gruppa som jeg formoder er ukjent (eller i det minste glemt) for de aller, aller fleste lesere skyldes det to ting:
* I min arkeologiske graving på Nasjonalbiblioteket nylig fant jeg et gammelt intervju fra mars 1983 med Arno Hintjens, i anledning en TC Matic-konsert i Oslo.
* Under en middag i vennelag for litt siden kunne verten fortelle at Hintjens slett ikke var forsvunnet. Han er tvert i mot en av Belgias og Frankrikes mest populære artister, med bluesrock på programmet og titusener fans på konserter.
Fortjener noen linjer
At denne litt merkelige fyren som jeg intervjuet i matsalen på Smestad hotell i Oslo en vintermorgen for 35 år siden, plutselig skulle tre inn i min bevissthet igjen som en folkekjær artist syntes jeg var så pussig at det fortjente noen linjer.
Ikke minst fordi verken band eller vokalist den gangen luktet så mye mainstream, slik jeg opplevde dem. TC Matic opererte jo et godt stykke utenfor med sin lekne og eklektiske miks av blues, avant, rock, nyveiv og chansons. Og Arno Hintjens framsto under vårt møte som en litt smårar og forvirret fyr med masse sjarm, men kanskje ikke stjernepotensial?
Ridder Arno
Det var i hvert fall det inntrykket jeg hadde fått av bandets plater og mitt frokostmøte med Hintjens på Smestad hotell i Oslo en vintermorgen for 35 år siden. Da bandet sprakk og Arno forsvant var jeg derfor ikke synnerlig forbauset, selv om jeg syntes det var litt trist. De hadde fortjent en bedre skjebne.
Derfor ble jeg både forbauset og glad da jeg hjemme hos en venn (Roy Pedersen) skjønte hvor feil jeg hadde tatt. Roy har mye mer kontakt med fransk/belgisk kulturliv enn jeg noen gang har hatt, og under en middag spilte han noe og spurte om jeg hadde hørt om en belgisk artist som het Arno?
Det hadde jeg jo, og slik fikk jeg vite at Arno Hintjens har hatt en veldig framgangsrik solokarriere, med over dusinet album og et stort og trofast publikum. Som et synlig bevis på sin popularitet ble Arno i 2002 dessuten slått til ridder av Ordenen for kunst og litteratur av den franske kulturministeren.
Og da er vel det minste jeg kan gjøre å grave fram det gamle 1983-intervjuet med Arno samt en TC Matic-video og en nyere (fra 2016) med Arno?
Av Leif Gjerstad
Les også: Hva er belgisk rock?