Onsdag fylte Terje Rypdal 70 år. Denne helgen feires gitarlegenden med en dobbel hyllestplate og to utsolgte konserter på Nasjonal Jazzscene i Oslo.
Jeg var helt fersk i Norge, da jeg aller første gang stiftet bekjentskap med Terje Rypdal. Et møte som ikke satte varige spor i min sjel, men heller, syntes jeg, understreket hvor sidrompa popen i mitt nye hjemland var. Hvem trengte vel høre The Vanguards synge og spille «Mot ukjent sted»?
Ikke jeg, i hvert fall. Men det skulle bare ta et par år før mitt syn på gitaristen Rypdal endret seg radikalt til det bedre. Den norske supergruppa The Dream traff den psykedeliske tidsånden perfekt, der den med Rypdal som veiviser lekte seg fram mot ukjente steder bortenfor alle rigide båser. Alt var lov, og Rypdal & Co hadde både teknikk og visjoner til å omsette denne friheten til et fascinerende stykke musikk. Ikke svekket det auraen rundt bandet heller at de, på et tidspunkt hvor en plateutgivelse var en begivenhet og singler obligatoriske, debuterte med en hel LP uten verken å ha foregående singler eller konserter å vise til. «Get Dreamy» var til å få søte drømmer av.
Mot nye steder
Men kanskje var drømmene om internasjonalt gjennombrudd litt for store og urealistiske? Sikkert er i hvert fall at lufta gikk ut av The Dream nokså fort, samtidig som Rypdal fra solodebuten «Bleak House» (1968) begynte sin vandring inn i det mer jazzete landskapet han siden fortrinnsvis har oppholdt seg i.
Der var han definitivt da han i første halvdel av 1970-tallet jobbet mye med Jan Garbarek, samtidig som han startet først Terje Rypdal Ensemble og deretter Terje Rypdal Odyssey. Og jeg vandret villig med, også fordi en av dem som var med i de to bandene var tangentmann Brynjulf Blix, naboen og kompisen som har skylda (eller kanskje heller æren?) for at jeg ga opp pianoet for godt. Men det er en helt annen historie.
Stor spennvidde
Slik også resten av Rypdals fascinerende karriere er: historien om popgitaristen som ble jazzgitarist med hang til både symfonier og gitarutblåsinger a la Chaser. Kanskje var det ikke så lett å se den gangen, men i dag, 50 år etter, framtrer overgangen fra The Vanguards til The Dream som typisk for musikeren Rypdal. Alltid på vei, alltid nysgjerrig, aldri kjedelig.
Det er vel også grunnen til at et stort knippe internasjonale og norske størrelser har gått sammen om å lage den doble hyllestplata «Sky music» til 70-årsdagens hans. Samtidig som han selv altså trår til med to konserter (med sitt nye band Conspiracy) på Nasjonal jazzscene Victoria i Oslo. Begge selvsagt for lengst utsolgt.
Gratulerer med dagen, Terje!
Av Leif Gjerstad
