I går kom beskjeden om Beatles-produsent George Martins død. Verden over hylles nå 90-åringen for sin enorme innflytelse på Beatles og popmusikkens utvikling. Martin fortjener alle godordene, men han er ikke den eneste produsenten som har satt varige spor etter seg. Her er noen til!
For å få til en slags «Top 10»-produsentliste har jeg plukket ut ni viktige personer, i tillegg til George Martin. Men jeg har gjort noen veldig klare avgrensninger som ekskluderer mange gode produsenter. Den viktigtse av disse er at jeg utelukkende har plukket ut produsenter som først gjorde seg bemerket før eller mens George Martin jobbet med The Beatles. Så får vi heller ha til gode å skrive om produsenter som Brian Eno, Rick Rubin, Mutt Lange og Max Martin ved en seinere anledning.
Kanskje jeg også bør legge til at produsentene sånn noenlunde er nevnt i kronologisk rekkefølge, og dermed ikke er rangert innbyrdes!
Ok, here we go:
Sam Phillips (1923 – 2003)
Uten Samuel Cornelius Phillips ingen rock? Sikkert, men uansett fryktelig vanskelig å forestille seg rocken uten eieren og grunnleggeren av Sun Records i Memphis. Startet sin karriere som radio-DJ, men startet i 1950 sitt eget platestudio. Der produserte han tidlig på 1950-tallet r&b-artister som Rufus Thomas og Little Milton, mens B.B. King og Howlin Wolf var blant andre artister som brukte studioet hans.
I 1952 startet han Sun Records, og resten er historie. Phillips rolle i rockens tidlige fase er så stor og kjent at det neppe er nødvendig å si mer enn at det var han som produserte og ga Elvis Presley platekontrakt, og at andre som tuslet rundt i de nokså små, og upretensiøse lokalene til Sun Records teller Johnny Cash, Carl Perkins, Jerry Lee Lewis og Roy Orbison. Trenger vi si mer?
Joe Meek (1929 – 1967)
Før «swinging London» ble et begrep og den britiske pop-invasjonen i USA et faktum, var Robert George «Joe» Meek britenes viktigste produsent. Han var på mange måter den første som gikk ut av rollen som innspillingsleder og i stedet inntok en aktiv rolle som lydskulptør, med overdubs og voldsom eksperimentlyst. Hans produksjonen av The Tornados instrumentallåt «Telstar» (1962) ble også den første britiske hiten som gikk helt til topps på amerikanske hitlister, og dermed på mange måter åpnet dørene til det amerikanske markedet for britisk beat. Et av medlemmene i The Tornados var for øvrig faren til Muse-sjef Craig Bellamy.
Joe Meeks liv endte dessverre i en tragedie, da han i 196? skjøt og drepte sin husvert før han rettet pistolen mot seg selv og trakk av.
Artister Joe Meek produserte: The Tornados, Lonnie Donegan, Heinz, John Leyton og The Honeycomc
Berry Gordy Jr (1929 – )
Faren til «The Sound of Young America», som Tamla Motown markedsførte seg med på 1960-tallet. Popbransjen har aldri hatt noe som kommer i nærheten av hitfabrikken i Detroit, med egne team av låtskrivere, produsenter og artister som gjorde akkurat det Mr. Gordy ba dem om. Motown klarte som ingen andre før dem å mikse sort sjel med hvit pop til en allsang- og dansevennlig hybrid. Selv om artistene i startfasen var underordnet Gordys visjon, ble mange av dem likevel superstjerner med full artistisk kontroll.
Motowns storhetsperiode var på 1960-tallet, før de i 1970 flyttet til Los Angeles. Riktignok hadde selskapet også på 1970-tallet stor suksess, men det var fortrinnsvis med artister etablerte seg under gullalderen i Detroit.
Berry Gordy Jr var for øvrig far til Anna Gordy, som hadde et turbulent ekteskap med Marvin Gaye. Tittelen på albumet «Here, My Dear» (1978) refererer til at Gaye etter en skilsmissedom ble pålagt å spille inn en LP hvor alle inntektene skulle gå til Anna Gordy.
Noen sentrale Motown-artister: Smokey Robinson & The Miracles, The Supremes, Diana Ross, The Temptations, The Four Tops, Stevie Wonder, Marvin Gaye og The Jackson 5/Michael Jackson.
Phil Spector (1940 – )
Harvey Phillip Spector fikk en millionselgende hit med Teddy Bears-singelen «To Know Him Is To Love Him» mens han fortsatt var tenåring. Han ikke bare skrev og sang på den, men produserte den også. Det ga ham blod på tann, og på 1960-tallet hadde han enorm suksess og innflytelse med sin storslått wagnersk-inspirerte «wall of sound»-produksjon. Han var av den typen produsent som gjerne blir tydeligere enn artisten, noe som ga ham legendestatus på 1960-tallet. Men samtidig skapte hans eksentrisitet og sterke vilje store samarbeidsproblemer med mange, og hans produksjoner for Beatles og Leonard Cohen ble kanskje ikke helt hva artistene hadde forventet.
I 2003 ble Spector siktet for drap på en ung kvinne, og i 2009 ble han dømt og fengslet med en dom «på minst 19 år». Spector soner dommen i et fengsel i California.
Artister Phil Spector har produsert teller blant andre: The Crystals, The Righteous Brothers, The Ronettes, Ike & Tina Turner, The Beatles, Leonard Cohen og The Ramones.
Mickie Most (1938-2003)
Michael Peter Hayes startet sin karriere som popartisten Mickie Most, men da den ikke tok helt av satte han seg i stedet i produsentstolen. Hans første hit som produsent var The Animals «Baby Let Me Take You Home» høsten 1963, og det neste tiåret var han en av britenes mest framgangsrike produsenter og en av de mektigste i bransjen. Startet eget plateselskap (RAK) og hadde stor suksess også på 1970-tallet, men deretter forsvant han mer inn i skyggene.
Blant artister han produserte på 1960-tallet: The Animals, Herman’s Hermits, Donovan, Lulu, The Yardbirds, Jeff Beck og The Seekers.
Lee «Scratch» Perry (1936 – )
Rainford Hugh Perry var stor i sitt hjemland Jamaica lenge før vi ble nyss om han. Det skyldes at han var en av forgrunnsfigurene i ska- og reaggemusikken i Jamaica gjennom hele 1960-tallet, både som artist, komponist og produsent – men at musikken og artistene han jobbet fikk internasjonal distribusjon først på 1970-tallet.
Etter å ha jobbet for andre, ikke helt uten samarbeidsproblemer, startet eksentriske Perry sitt eget selskap Upsetter Records i 1968, og i løpet av de neste årene produserte han i sitt eget studio artister som Bob Marley, The Congos og Max Romeo.
Storhetsperioden til produsenten Lee «Scratch» Perry endte på mange måter i 1978, da hans studio brant ned til grunnen. Ifølge Perry visstnok fordi han selv tente det på, i frustrasjon og et sinnesutbrudd.
Etter brannen oppholdt Perry seg mye i England og USA, og har siden fortsatt sin karriere både som plateartist og ikke minst omreisende ambassadør for sound systems og dub-reggae.
Jerry Wexler (1917 – 2008)
Gerald «Jerry» Wexler jobbet som journalist og redaktør i Billboard, før han i 1953 begynte å jobbe i og ble medeier av plateselskapet Atlantic Reords. Her sto han bak innspillinger med blant andre Ray Charles og The Drifters, og har sammen med brødrene Ertegün æren for at Atlantic Records på 1950- og 1960-tallet ble et av de aller viktigste og suksessrike. Han forlot Atlantic Reords for Warner Brothers i 1975, og etter det hadde i grunn verken Atlantic eller Wexler den sterke posisjonen de hadde i de to tiårene før det.
Noen artister som Wexler har produsert: Ray Charles, The Drifters, Aretha Franklin, Wilson Pickett, Dusty Springfield.
Tom Dowd (1925 – 2002)
Thomas John Dowd jobbet lenge tett under og sammen med Jerry Wexler i Atlantic Records, blant annet på plater med Ray Charles. Men mens Wexler var nærmere knyttet soul/rhythm & blues, jobbet Dowd like gjerne med jazz- og rockartister. Blant annet produserte han både Coltrane og Charlie Parker, selv om det er som rockprodusent- ikke minst for Allman Brothers Band – han ble aller mest kjent.
Noen andre artister han har produsert: Eric Clapton, Lynyrd Skynyrd, Rod Stewart, Willie Nelson, Sonny & Cher, The Eagles, Charlie Mingus og Otis Redding.
Quincy Jones (1933 – )
Quincy Delight Jones Jr får være med under tvil. Ikke fordi han ikke er stor nok, for han er selvsagt en av de aller, aller største i amerikansk musikk de siste 60 årene. Men fordi han i sin tidlige karriere først og fremst gjorde seg bemerket som artist, komponist og arrangør.
Det var vel egentlig først med Michael Jackson-albumene «Off The Wall» (1979), «Thriller» (1982) og «Bad» (1987) han skrev seg inn i pophistorien som en av de viktigste produsentene noensinne. Men siden han på 1960-tallet faktisk også produserte fire millionselgere med Lesley Gore, så tar vi ham med her likevel!.
Brian Wilson (1942 – )
Slik som med Quincy Jones får Wilson bli med under tvil. Ganske enkelt fordi Brian Wilson ikke har jobbet særlig som produsent for andre, men helst konsentrert seg som sitt eget band Beach Boys og egne soloplater.
Men i første halvdel av 1960-tallet produserte han faktisk noen andre, slik som surfekollegene Jan & Dean og The Castells. Den perioden ble likevel kortvarig og med nokså begrenset suksess, men hvordan skal man kunne bortse fra en produsent som har gitt oss album som «Pet Sounds» og alt det andre Beach Boys har lagd?
George Martin
Så var det altså Beatles-produsenten som har skylda for denne saken. Men han har du det siste døgnet garantert allerede lest masse om andre steder! nå.
Av Leif Gjerstad
