(Intervjuet ble første gang publisert februar 1985)
«Verdens yngste 45-åring», Tina Turner, er «hot stuff» som aldri før. Til norske journalister svarte hun villig og smilende på alle spørsmål unntatt fortida med eksmann Ike.
– Jeg er ferdig med fortida. Det er nuet og framtida som teller, sa hun og strålte ekstra da beviset på hennes nåværende popularitet i Norge kom: sølvplate for LPen «Private Dancer» som har passert 40.000 ex. i salg.
– På en vegg hjemme henger mine platina-, gull- og sølvplater. Før «Private Dancer» var ikke veggen helt full, men nå er den det. Og endelig er også Norge representert i mitt hjem!
Comeback
Etter 15 år i rampelyset sammen med Ike Turner ble det rolig rundt Tina etter skilsmissen i 1975. Helt til hun i 1982 dukket opp på en LP med British Electric Foundation, og fremfor alt da hun i fjor gjorde furore med singelen «What’s Love Got To Do With It» fra «Private Dancer»-LPen.
– Men bortsett fra det første året etter skilsmissen, hvor jeg tok helt fri fra musikken, har jeg hatt mer enn nok å gjøre hele tiden. Forskjellen på situasjonen i dag og for fem år siden er først og fremst at jeg nå ligger på hitlistene, noe som medfører at Las Vegas og småklubbene har måttet vike for større konserthaller. Men musikken, showet og den positive responsen er stort sett den samme.
Håndplukkete produsenter
På «Private Dancer» brukte Tina flere ulike produsenter. Valget av disse samt materialet var det i stor grad hennes managere som tok seg av.
– Vi brukte lang tid på å finne ut hvem vi ville ha, men når valget først var tatt gikk innspillingen desto raskere. Om det var forvirrende å bruke flere ulike produsenter? Neida, tvert i mot tror jeg det ble ekstra morsomt og inspirerende å jobbe med så mange dyktige folk, svarer Tina som også på neste LP har tenkt å bruke flere produsenter.
– Vi foretrekker å arbeide i England med engelske produsenter. De er mer åpne enn i USA, hvor jeg fremdeles er stemplet som «rhythm & blues-artist». Men jeg er verken rhythm & blues, rock- eller popsanger. Jeg er alt, sier Tina ivrig og minner om at hun har blitt Grammy-nominert (USAs svar på Spellemannsprisen) både i rock, rhythm & blues og pop-klassen. Men hennes ambisjoner strekker seg også utover musikken:
– Jeg har alltid hatt lyst til å spille film, og i fjor fikk jeg endelig sjansen i filmen «Mad Max III». Ifølge filmregissøren gjorde jeg en glimrende jobb, ler Tina hjertelig og fortsetter:
– Dessuten har jeg nylig hatt en samtale med Stieven Spielberg. Så får jeg bare håpe at noe positivt kommer ut av det…
Noe som i hvert fall kommer er en selvbiografi. «I, Tina» skal den hete, og til å skrive den vil hun få hjelp av Kurt Loder, en av USAs mest anerkjente musikkjournalister.
Private Dancer – live
På «Private Dancer» er det lagt stor vekt på produksjonen, og Tina innrømmer at hun til å begynne med hadde problemer med å overføre materialet til scenen. Men nå fungerer det nye like godt som hennes gamle, forsikret Tina som selvsagt ikke slapp unna spørsmålet om hvordan hun klarer å holde seg så godt.
– Jeg prøver å spise så sunn kost som mulig. Det er alt. Noe trimprogram aa la Jane Fonda trenger jeg ikke. Mitt sceneshow sørger for at jeg får nok trim likevel, smiler Tina.
Og at dette ikke bare var tomme ord fikk 5500 entusiastiske tilskuere i Drammenshallen for en uke siden se i en halvannen times lang fysisk utfoldelse som ville tatt knekken på mange langt yngre mennesker. Dansing, løping opp og ned trapper i høyhælte sko, stadige, rytmiske sensuelle hoftvrikk og andre kroppslige bevegelser som sammen med utfordrende kostymer i sort lær og rødt silke ga showet en kraftig erotisk undertone. Men uten å plumpe over i det vulgære.
Samme proffe holdning preget musikken og det seks mann sterke bandet. Som ventet var mye av materialet fra «Private Dancer», med gamle klassikere som «River Deep, Mountain High», «Help» og «Proud Mary» plassert innimellom. Og så lenge Tina Turner klarer å bevare sin fantastiske stemmeprakt og fysikk, er det neppe fare for at hun blir «Out Of Time», som hun så elegant avsluttet konserten med.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i flere aviser i februar 1985. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende 25. februar 1985)
