(intervju opprinnelig publisert mai 1995)
Oslo: Det er ikke mange forunt å få en musikkstil oppkalt etter seg, men Tony Joe White er en av de få. Hans særpregede variant av gyngende rockblues med et snev av mystisisme ble viden kjent med hiten «Polk Sallad Annie» i 1969, og med den sangen ble også begrepet swamprock født.
– Det var franskmennene som brukte uttrykket først. Og som en slags beskrivelse av min musikk synes jeg det er ganske treffende. Swamprock gir assosiasjoner til min hjemstat Louisiana og til en musikkform som har røttene plantet i sørstatsblues, men med en gyngende rytme som også rocker. Og det oppsummerer vel i grove trekk min musikk, sier Tony Joe White (52) til NTB.
«Lake Placid Blues»
Tirsdag 20. juni stiller White med band i Oslo, men allerede onsdag holdt han en liten minikonsert for bransjefolk i hovedstaden. Og på repertoaret sto naturlig nok flere sanger fra hans nye plate «Lake Placid Blues».
– Det er plata som ble til mot alle odds, forteller Tony Joe med dyp stemme bak sine mørke solbriller.
– De siste tre årene har jeg slitt med det legene tror er et virus som har angrepet balansenerven i øret. Jeg hadde store problem med å holde meg oppreist og var stadig vekk svimmel. Fremdeles kan jeg ikke svinge meg rundt. Da blir jeg uvel og går fort overende, forteller Tony Joe som derfor hadde begge støvlene trygt plantet i plankegulvet under onsdagens konsert.
Musikk som medisin
Da legene ikke fant noe botemiddel tok Tony Joe White skjeen – eller rettere sagt gitaren – i egne hender. Som en terapi mot sykdommen begynte han arbeidet på det som skulle bli «Lake Placid Blues». Og sentralt i «healingen» sto gitaren Lake Placid Blue, som er avbildet på platecoveret.
– Jeg så den i en butikk for mange år siden, og følte straks at den var for meg. Men på grunn av den spesielle sjøblå fargen forlangte butikkeieren en så stiv pris for gitaren at jeg droppet kjøpet. Tanken på gitaren slapp meg imidlertid aldri, og sju år seinere ringte jeg for å høre om han fremdeles hadde gitaren. Og det hadde han, så da la jeg opp 35.000 kroner på bordet i bytte for Lake Placid Blue, forteller Tony Joe White fornøyd.
Gitar med tittelkutt
Han forklarer og forsvarer kjøpet av denne ene gitaren med at han var overbevist om at den hadde en sang i seg som bare ventet på å få slippe ut.
– Og jeg fikk rett. Etter bare en uke med Lake Placid Blue på fanget, trillet en sang om mitt liv ut av gitaren, tittelkuttet på «Lake Placid Blues».
På sin nye plate har Tony Joe White samarbeidet med blant andre Kenny Aronoff, Donald «Duck» Dunn, Leland Sklar og Benmont Tench. Folk han har spilt mye med de senere år, og som derfor kjenner musikken hans godt.
– Det er grunnen til at jeg ville ha dem med. Jeg ønsket å gi musikken en spontanitet, og det greide vi. De fleste låtene ble spilt inn på det første eller andre opptaket.
Plateartist og låtskriver
«Lake Placid Blues» er Whites tredje album siden comebacket med «Closer To The Truth» i 1991. Etter den første suksessen tidlig på 1970-tallet, dabbet den kommersielle interessen for plateartisten White av.
Men selv om han forsvant fra rampelyset har han hele tiden markert seg som låtskriver. Med låter som «Rainy Day In Georgia» og flere bidrag til artister som Tina Turner, Joe Cocker, Kris Kristofferson, Roy Orbison, Waylon Jennings og mange andre, har hans sanger solgt i millioner. Det er nok flere som har hørt ham, enn som har hørt om ham.
Og kanskje får også en ny generasjon snart høre Tony Joe Whites gamle sanger. Går alt slik han håper, dukker det nemlig opp en CD-ROM til høsten, med et interaktivt spill med mange av hans gamle låter.
– Det er et eventyrspill fra Louisiana-sumpen, med alligatorer, slanger og alt annet du finner der. Oppgaven blir å komme seg helskinnet gjennom sumpen, og hver gang du når en base kan du spille gitar og høre en av mine låter. Men mislykkes du, er du i virkelig trøbbel, ler Tony Joe med «ekte» alligatortårer.
Fiskedilla
Selv er han imidlertid ingen datanerd, men foretrekker i stedet skikkelig friluftsliv. Å fiske er hans aller største hobby og lidenskap.
– Min eldste sønn er 33 år og en ekte cowboy. Sammen drar vi ofte ut på fisketur, fastslår Tony Joe White. Om hans eldste sønn deler sangerens friluftsentusiasme, deler datteren Michelle (28) tydeligvis farens musikkinteresse.
– Da hun var liten satt hun alltid ved mine føtter og lyttet til sangene jeg spilte. Nå er hun selv blitt en dyktig singer/songwriter, med platekontrakt rett rundt hjørnet. Hun er en slags blanding av Sade og John Lee Hooker, sier den stolte faren før han avrunder vår samtale med å vende tilbake til fisket: Kan noen av oss ta ham med på fisketur når han kommer tilbake neste måned?
Vår kollega fra Aftenposten tar utfordringen på strak arm, vel vitende om at det ikke finnes alligator eller farlige slanger i fiskevannene på Østlandet.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB mai 1995)
