Oslo: – Har man en stemme som gir mulighet til å påvirke, da er det også en mulighet man må bruke, sier Tove Bøygard. Det gjør hun både på albumet «Blåe drag» og konserter godt utenfor den vante turnéruten.
Slik som når hun mandag 12. juni spiller på Kafé Leve (treffpunkt for etterlatte etter selvmord) og bare en uke etter stiller opp for Frelsesarmeen og spiller for utslåtte på Heimen i Oslo.
– Det er slike ting jeg brenner mest for, sier 51-åringen som i en årrekke har jobbet i rusomsorgen i Oslo og som i sin ungdom dessuten satt i sentralstyret i AUF.
Samfunnsengasjert artist
Det siste er ikke tema i tekstene hennes, men det sosiale og politiske engasjementet kommer ellers klart fram i musikken til Tove Bøygard. Ikke minst på hennes andre soloalbum som kom tidlig i vinter, «Blåe drag», hvor hun åpner med en sang nært knyttet til flyktningkrisen («Framand»). Vi blir også presentert for utslåtte mennesker med drøm om et «Almindelig liv» og en tigger på gata («Melea»), før hun setter endelig punktum drøye 40 minutter seinere.
– Jeg har vokst opp med at vi må engasjere oss. Alt vi gjør er politisk, og håpet er at jeg gjennom min musikk kan mane til engasjement og omtanke. Alle mennesker drømmer om et godt liv, men noen faller utenfor. For «vanlige» mennesker er det enkleste ofte bare å gå forbi, mens noen også viser sin forakt for de utslåtte. Da kan det være verdt å minne om at selv om skjebnen har rammet ulikt, har drømmene ofte vært de samme. Vi er ikke så forskjellige som vi innimellom synes å tro, forklarer Tove Bøygard sine engasjerte tekster med.
Alt du ikke rakk
Men selv om «politisk musikk» kan passe godt som beskrivelse på det Tove Bøygard gjør, rommer musikken hennes også personlige betraktninger rundt temaer som kjærlighet og savn. Refleksjoner med et blåskimmer som gir en naturlig klangbunn for tittelen på hennes siste album.
– Når du er kommet så pass langt i livet som jeg har, innser du at det er en del ting i livet du ikke rakk. Slik som at jeg aldri fikk egne barn. Jeg hadde noen feilskjær med menn tidligere i livet, før jeg endelig traff mitt livs store kjærlighet. Men da var det for seint å få barn, og det er et savn, konstaterer Bøygard som på «Blåe drag» også byr på en øm hyllest til kjærligheten og kjæresten i låten «Alle desse dagan».
Rømte fra Ål
De første dagan av sitt liv tråkket for øvrig Tove Bøygard rundt i Ål, der hun blant annet gikk på gitarkurs hos Arne Moslåtten fra Hellbillies.
– Jeg hadde en fin barndom, men da jeg kom i tenårene forandret mye seg. Jeg ble ensom, jeg ble mobbet og alt jeg ønsket var å komme meg vekk fra Ål, forteller Bøygard som tok omveien med ett år i USA før hun som 17-åring kom til Oslo og Blitz-miljøet.
– Det var befriende å komme til huset i Pilestredet! Hjemme i Ål hadde jeg følt at jeg aldri ble flink nok, mens den problemstillingen ikke eksisterte på Blitz. Der var aldri fokus på hvor flink du var, men hvorvidt du hadde noe å melde. Det frigjorde masse kreativitet og førte meg inn på den veien jeg siden har vandret.
Søsterduo og solo
Den veien har blant annet ført til tre album sammen med søsteren Anita, som Bøygard, før Tove debuterte som soloartist med «Tove Bøygard» i 2010. I 2013 ble søstrene også Spellemann-nominert for bluegrassalbumet «Blågrad på Skrindo», i samarbeid med Jonas Fjeld og Chatham County Line.
Det kan likevel synes som om det er «Blåe drag» som er med på å sikre Tove Bøygard gjennombruddet som etablert artist. I hvert fall er turnéprogrammet tett og da anmelderterningene ble trillet tidligere i vinter, landet bortimot samtlige på en femmer eller sekser. Alle framhevet hennes tekster og sikre miks av americana, folk vise og blues. Med en dæsj melodiøs countrypop som garnityr.
– Jeg vokste opp med folk og skillingviser, og sansen for små novelleforetellinger i tekstene fikk jeg nok derfra. Og fortsatt er det slik at hvis en tekst bare er ord, ramler jeg fort av, innrømmer Bøygard som på sin nye plate også gjør to covere. Den ene av sin helt fra pønkedagene, Thåström.
– Ebba Grön var svært viktig for meg, men den plata med Thåström jeg liker aller best er «Skebokvarnsvägen 209». Jeg har i flere år hatt «FanFanFan» derfra på liverepertoaret, og ville gjerne ha den med på plate også.
Fan fan fan så vanskelig
Men det var ikke like enkelt som hun først hadde sett for seg. Thåström er ikke kjent som den mest utadvendte artisten, og alle hennes bestrebelser med å komme i kontakt med ham for godkjenning av den norske oversettelsen virket nytteløse. I to år prøvde hun uten hell, inntil en kollega foreslo at hun kunne prøve Per Hägglund, Thåströms gamle bandkamerat fra Imperiet som nå jobber aktivt i musikkorganisasjonslivet.
– Da jeg fikk kontakt med ham, svarte han straks at «ja, det skal jeg fikse». Og dagen etter hadde jeg fått Thåströms godkjennelse, slik at jeg kunne ta den med på «Blåe drag».
Flytter tilbake til Ål
På «FanFanFan» synger Thåström om det som har vært og det som har gått tapt – og den håpløse tanken om hva man kunne ha gjort annerledes dersom man bare kunne skrudd klokka tilbake. Om man bare kunne få en sjanse til. Om man bare kunne få spille om partiet.
Akkurat det er ikke mulig, men Tove Bøygard har i det minste forsont seg med hjembygda, og etter 35 år i Oslo går flyttelasset neste sommer tilbake til Ål.
– De første årene etter at jeg flyttet til Oslo var jeg sjelden hjemme. Det var ikke bare lett å komme dit med sjokkfarget hår som strittet i alle retninger, ler Tove Bøygard og tilføyer:
– Men nå føles det godt å komme hjem til småbruket, og både jeg og kjæresten min ser fram til et nytt kapittel i våre liv.
Av Leif Gjerstad
Se video:
