«Tranorna kommer»: Uffe skuffer ikke

Ulf Lundell kan se Tranorna komma (Foto: Sofia Lundell och platecover)

Da Ulf Lundell uten forvarsel i fjor vinter slapp 27 nye låter på sin hjemside var det som en gledelig påminnelse om svenskens aldri sinende kreativitet. Når sju av disse låtene nå foreligger på albumet «Tranorna kommer» byr de både på storhet og savn. 

Opp gjennom årene har jeg mange ganger leende ristet på hodet over Ulf Lundells enorme produktivitet. I flere tiår kom det gjerne både en LP og en roman nesten hvert eneste år, og for sikkerhets skyld var flere av platene doble, mens noen av romanene nærmet seg murstein-volumet. Med tanke på at han også flittig turnerte og i mange år satt fast i grepet til Kong Alkohol, var det vanskelig å skjønne når han faktisk fikk tid til å skape alt det han beviselig gjorde.

Nå er riktignok ikke kvantitet det samme som kvalitet, og flere av hans plater og bøker kunne nok med fordel vært redigert strammere. Likevel hersker det ingen tvil om at 69-åringen har vært et like imponerende som sjeldent kraftsentrum i skandinavisk kultur helt siden midten av 1970-tallet – og fortsatt er det.

27 nye låter

Derfor var det mer gledelig enn direkte overraskende da Lundell i fjor slapp 27 nye låter på sin hjemside, bare et par måneder før han ga ut sin 635 sider tykke og overraskende gode dagbokroman «Vardagar». 

For selv om han i 2015 hadde annonsert sitt farvel fra konsertscenen – som han med sommerens kommende turné har omgjort – hadde han klokelig latt være å koble det opp mot en total pensjonisttilværelse. Han holdt tvert i mot muligheten åpen for flere plater, og da de nakne, akustiske låtene dukket opp i fjor var det som et synlig bevis på at selv om han har trukket seg tilbake på Österlen, så har han ikke trukket seg tilbake fra verden. Han er fortsatt like opptatt av store og små begivenheter nært og fjernt, og for Ulf Lundell er det mest naturlige å bearbeide inntrykkene gjennom å kanalisere dem inn i en låt.

Det bidro til at de akustiske og nakne sangene som litt seinere ble sluppet som doble «Skisser» framsto som noe av det sterkeste Ulf Lundell har gitt ut på svært lenge. Med tekster som spenner fra betraktninger om den vanskelige kjærligheten, aldringsprosessen og sinnet/oppgittheten over de populistiske strømningene og den politiske egoismen som har fått vind i seilene.

Fra skisse til plate

Siden «Skisser» var en slags demosamling lå det i kortene at noen av kuttene kunne gi grunnlag for et «ordentlig» album, der Lundells nakne stemme, gitar og munnspill ble erstattet av et helt band.

Og der har vi «Tranorna kommer». Sju Skisser-låter med fullt band og klare for veien, når Ulf Lundell om en måned starter turneen som han for tre år siden hevdet aldri ville bli av. Og siden Lundell har valgt ut sju av de låtene (med spilletid på tett oppunder 40 minutter) han har mest tro på, blir dette nær sagt selvsagt bra. 

Tranor i elegant svev

Ikke minst er tittelkuttet en fryd å høre, med den episke Lundell-melodien som bærer den poetiske hverdagsskildringens undring over de små ting i livet fram mot dens dramaturgiske klimaks. Mens etterfølgende «Sommarens vattenspridare» er en like vakker som sår soulstenkt refleksjonsballade om brudd. Og der «Ett som är säkert» buldrer ut sitt sinne og fortvilelse over de mørke kreftene som marsjerer igjen, bruker «Definitivt religion» bluesen for å skildre hva tro og ekstremisme – alltid i Guds navn – kan føre til.

Det politiske står også i fokus, når han i «Sanning är ett udda tal» undrer seg over hvordan hans Öppna landskap kunne bli «stjålet» av nasjonalistiske krefter lysår unna Lundell. En kjensgjerning som har rystet Lundell og får ham til å mimre over alle årene som har gått i «Klockorna», før han vender tilbake til nåtid med en noe dystopisk stemning som preger den ellers vakkert sakteflytende og reflekterende avslutningen «Färgat glas».

Savner intimiteten

Som en samling hvor blåsere, munnspill og fioliner står naturlig side om side med elgitarer og synther er dette klassisk Ulf Lundell slik vi kjenner ham. Og sikkert gjerne vil ha ham. Men det er også så kjent og gjenkjennelig terreng han tråkker opp igjen, at jeg likevel ikke kan la være å føle litt savn etter originalversjonene på «Skisser». For den intimiteten disse sju låtene kunne by på der, forsvinner i for stor grad på ellers svært gode «Tranorna kommer». 

Av Leif Gjerstad

Les også: I Uffes landskap

Les også: Ulf Lundell slipper nye låter

Les også: Lundell-comeback til sommeren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *