Daniel Kvammen, Colter Wall og Pixies. Tre artister med ulik profil fra tre forskjellige land. Men alle har til felles at de spiller på Øya i dag og at de på hver sin måte peker seg ut som dagens høydepunkter.
Hvis de eldste er eldst, er det naturlig å starte med kveldens siste og største headliner, Boston-bandet The Pixies. Med de seine 80-tallsplatene «Surfer Rosa» og «Doolittle» etablerte de seg som det kanskje største kultbandet av dem alle. Store nok til at «alle» ville se dem, men også sære nok til å beseire det store massemarkedet. Og litt typisk i det henseende er at ingen av deres klassiske LPer klarte å komme seg inn på VG-lista. Der er de bare representert med to samlealbum som kom flere år etter at bandet ble oppløst i 1993.. Og heller ikke disse gjorde noen større furore: 26. plass som høyest og totalt åtte uker på VG-lista.
Les også: Pixies, pop & kaos (arkivintervju fra 1989)
Men mens noen band går i glemmeboka etter at de gir seg, har statusen til The Pixies bare økt og økt. Og uvennskapet som førte til den brå slutten i 1993 (bandleder Black Francis ga beskjed til de andre på fax og fortalte BBC om oppløsningen før noen av de andre i bandet hadde fått beskjed) var nok til en viss grad også med på å bygge mytene rundt det alternative rockebandet.
Etter ti år fra hverandre, kom de likevel sammen igjen. og har deretter hatt flere gjenforeningsturneer. I 2014 ga bandet også ut sin første studioplate på 23 år og i fjor kom oppfølgeren «Head Carrier», som et synlig tegn på at Pixies er med for fullt igjen, selv om det nå er uten sin kvinnelige bassist Kim Deal.
Se video:
Årets countryfunn
I den andre enden denne dagen finner vi kanadiske Colter Wall. 22-åringen albumdebuterte så seint som i mai i år, men sjelden har vel en debutant fått så mange superlativer som er blitt Wall til del. Hans blues/country/americana-miks varsler et levd liv som er adskillig lengre enn Wall faktisk har levd, og flere kritikere har allerede konkludert med at «Colter Wall» må være årets countryplate.
Et litt artig poeng er også at Wall er produsert av Dave Cobb, mannen som også er produsent til Jason Isbell – americana-helten som i fjor sto for et av de mest minneverdige øyeblikkene på Øya.
Se video:
Kveld med Kvammen
Den tredje vi gjerne vil ha med oss denne fredagen er Daniel Kvammen, singer/songwriteren fra Geilo som de par siste årene har sunget og spilt seg opp i norsk elitesjikt. Fra den litt streitere trubadurdebuten i 2015 med «Fremad i alle retninga» har han satt kurs i retning et mer Hellström-liknende landskap, med et større og mer energisk poplydbilde på årets emosjonelt ladete og kritikerroste album «Vektlaus».
Kvammen har gjennomgått en rask utvikling de siste par årene, og det skal bli morsomt og spennende å se ham på Øyas største scene fredag. Og ikke blir det mindre spennende heller av at han nylig kom med singelen «Som om himmelen revna», der han (med litt hjelp av Lars Vaular) har lagd et av denne sommerens sterkeste lydspor med sin like nydelige dramatiske som skjøre kjærlighetssang.
Se video:
Flere saker fra Øya-festivalen
