Thåström vendte tilbake til barndomstraktene i Stockholm i helgen, med to konserter der det en gang startet. Det ble en storartet triumf.
På forhånd hadde spekulasjonene gått om hvorvidt de to utsolgte konsertene i det gamle industriområdet Snösätra, som nå er blitt til en kultur- og graffitipark, ville bli preget av at Thåström vokste opp bare et steinkast unna. Svaret er et betinget nei.
Setlisten fredag var identisk med den helgen før i Karlstad, og nesten identisk med den i Trondheim for tre uker siden. Og foruten et par knapt hørbare setninger om Söderort (dvs den delen av Stockholm Snösätra og Thåströms barndomshjem ligger i) tidlig i settet, nøyde den 68-årige artisten seg som vanlig med noen sparsomme «Tack ska ni ha» og «Tack för det» mellom låtene.
Og slik som ved de to tidligere 2025-konsertene med Thåström jeg har vært på (Uppsala i januar, Oslo i mars) låter det massivt, sylskarpt og suggererende hele veien, med en intens vokal der hver liten frasering får sitt eget mollstemte liv. Som alltid kobler rockeikonet fra Stockholm et solid, magnetisk grep om sitt publikum.
Magisk aura
Likevel får oppvekstsanger som «Söndagmåndagsång» og «Kort biografi med litet testamente» samt den gamle ungdomsfrustrerte Ebba Grön-låten «Flyktsoda» en spesiell mottakelse som knytter dem til stedet og kvelden. Det gir dem en magisk aura, mens kveldsmørket sakte senker seg over Stockholm.
Og når Thåström en snau halvtime inn i konserten synger om sin far Sven i den såre skildringen «Främling överallt» er det så tyst på plassen foran scenen at man ville kunne høre en knappenål falle. En sakral stemning, i kontrast til den mer avslappede tonen han skaper med sitt avvæpnende skratt og sjarmerende replikk «Fan, jag glömde texten», når han gjør nettopp det i ekstranummeret i «Karenina».
Regn på Snösätra
Det ene som forstyrret på fredagskvelden var et iherdig regn som varte gjennom hele konserten. Men det ble nesten som en del av sceneshowet, der de kritthvite spottene lyste opp kveldshimmelen.
Det ble som om himmelen gråt sine gledestårer, der symbolikken og effekten av å være der det en gang startet for snart 50 år siden, bare et steinkast unna pønkeklubben Oasen i Rågsved, ikke skal undervurderes. Sirkelen er sluttet og hjemkomsten ble en storartet triumf for Thåström.
Av Leif Gjerstad