Harald Are Lund hadde for vane å spille Captain Beefheart i alle sine program. Kanskje fikk også Jack White nyss om det? I hvert fall kommer det nå en nyutgivelse av Beefhearts legendariske «Trout Mask Replica» på plateselskapet til White
Neste år er det 50 år siden Captain Beefhearts doble LP produsert av Frank Zappa kom ut. Men superenergiske Jack White hadde ikke ro til å vente så lenge, så nå kommer «Trout Mask Replica» i en nyutgitt utgave med tidsriktig ekstramateriale. Noe som foruten remasteret musikk og restaurert cover også inkluderer en singel («Pachuco Cadaver») som tidligere bare har vært utgitt i Frankrike. Og ikke minst: en ordentlig «Trout Mask»-maske som ifølge Whites plateselskap Third Man Records vil være fortreffelig til Halloween-bruk.
Utgivelsen inngår i plateselskapets Vault-serie, hvor de spesialiserer seg på spesielle prosjekt og utgivelser. Men hvor de også legger opp til en eksklusivitet ved at platene bare er tilgjengelig for betalende Vault-abonnenter.
Nyutgivelsen skjer for øvrig i samarbeid med Zappa Family Trust og i forbindelse med deres relansering av Frank Zappas gamle plateselskap Bizarre Records og etiketten Straight Records.
Grensesprengende
Da Captain Beefheart & His Magic Band i juni 1969 slapp «Trout Mask Replica» slo plata ned som en bombe. Det vil si, de aller fleste visste vel ikke en gang hvem Captain Beefheart (eller Don Van Vliet, som han egentlig het) var. Bombenedslaget var derfor av en høyst begrenset karakter, men effekten i nedslagsfeltet var til gjengjeld meget stor.
For selv i en periode hvor rockemusikere eksperimenterte vilt og fritt med nye uttrykk, skilte «Trout Mask Replica» seg kraftig ut. Den trakk inn elementer fra rhythm & blues, garasjerock, frijazz og avantgarde. Den lekte med polyrytmikk og atonalitet. Foruten at instrumenteringen brøt markant med det vanlige rockemønsteret.
Legg til dette at Frank Zappa produserte og at Van Vliet på det tidspunktet sto nærmere kunsten enn musikken, og vi skjønner bedre at «Trout Mask Replica» brøt alle normer og sprengte alle grenser.
Zappa-produsert
Litt morsomt er det jo også at dette mesterverket ble til i løpet av veldig kort tid. Ifølge Van Vliet skrev han låtene i løpet av noen få timer, mens bandet brukte enda færre timer på å spille det inn. Derimot er det mer uklart hvor mange studiotimer produsent Frank Zappa brukte på å få albumet ferdig. Det var trolig ikke så få.
Da albumet kom var det selvsagt altfor sært for å lykkes på den kommersielle arenaen. Men heller ikke blant de som hørte plata var mottakelsen entydig positiv. Tvert i mot hadde den en viss polariserende effekt, men med tiden forstummet kritikken og «Trout Mask Replica» ble ikonisert som et banebrytende album innenfor eksperimentell kunstrock. Det er selvsagt også grunnen til at det i dag er så stor interesse rundt nyutgivelsen av en plate som aldri var i nærheten av hitlistene.
Platespinner Harald Are
En av dem som omfavnet Captain Beefhearts tredje plate «Trout Mask Replica» var som tidligere nevnt Harald Are Lund. Og som en liten, men kanskje i denne sammenhengen likevel relevant digresjon kan nevnes at da han gikk på Teisen gymnas i Oslo hadde han det ærefulle DJ-oppdraget å spille musikk for medelevene i Store Fri.
Dette var jo mange år før alle kunne styre sin egen musikk og pumpe det inn i egne ører. I stedet ljomet musikken utover skolegården gjennom råtne høyttalere i forvrengt tilstand, med en utvalgt elev som ansvarlig for hva det matpakketyggende fellesskapet skulle fores med.
Da Harald Are Lund gikk sitt siste år på Teisen gikk jeg mitt første år på den samme skolen. Og da han sluttet gikk stafettpinnen som musikkansvarlig i Store Fri videre til meg. I likhet med Harald Are hadde jeg ikke alltid like stor respekt for flertallets smak, og brukte nok heller mine tilmålte minutter til å misjonere. Jeg visste jo hva som var bra og hva folk burde ha. At de selv ikke nødvendigvis var enige, var ikke mitt problem!
Nevekamp
Skjønt, etterhvert ble det faktisk det. Noen irriterte seg stort over at jeg aldri spilte popsinglene de kom med og så gjerne ville høre. Og irritasjonen toppet seg og fikk fysisk utslag da jeg nok en gang overkjørte popfolket og la på nettopp «Trout Mask Replica». Da var det en gjeng som ville ta meg. Jeg måtte barrikadere meg inne på bøttekottet hvor platespilleren sto, mens noen av mine venner fysisk forsvarte territoriet og hindret inntrengerne adgang til bøttekottet med den magiske platespilleren som sendte Captain Beefheart-toner ut til folket.
Det var den gangen musikk betydde noe. Det var den gangen det handlet om liv og død.
Av Leif Gjerstad
PS! Don Van Vliet døde i 2010. Han ble 69 år.
