David Lynch var eneste grunnen til at jeg ga «Twin Peaks» en sjanse. Men derfra og ut var det aldri tvil. Jeg ble like hektet som så mange andre, og 25 år etter ser jeg fram til fortsettelsen av serien som både forandret tv-universet og mitt syn på tv-serier.
Jeg var nærmest vaksinert mot tv-serier av alle slag. Jeg levde et liv som tilsa at jeg sjelden befant meg hjemme så mye at det var noen hensikt å følge en serie. Jeg visste jo at jeg uansett ville gå glipp av flere episoder. Dessuten var jeg håpløs når det gjaldt å huske på å sette videoen på opptak. Derfor valgte jeg vekk alt som luktet av serier, og levde godt med det.
Men da ryktene kom om at David Lynch hadde lagd en ny serie, «Twin Peaks», var det grunn til å spisse ører og revurdere. Jeg hadde hatt stor sans for noen av filmene hans, og «Blue Velvet» (1988) og «Wild at Heart» (1990) var to store personlige favoritter (som jeg fortsatt føler like sterkt for). Jeg var derfor klar for «Twin Peaks» og det skrudde universet David Lynch var en garantist for.
Revolusjonerte tv-serien
Og jeg ble selvsagt ikke skuffet. I «Twin Peaks» balanserte Lynch perfekt mellom det smått urovekkende, det surrealistiske og det absurde. Agent Dale Coopers jakt på Laura Palmers drapsmann tok stadig nye og overraskende vendinger, og selve jakten ble etterhvert av underordnet betydning for seriens framdrift. Mordgåten lå der mest som et bakteppe, mens vi ble presentert for karakterer som The Log Lady, Ben og Audrey Horne, Leland Palmer, Lucy Moran og Dr. Lawrence Jacoby – samt ikke å forglemme den mystisk kortvokste i venterommet mellom vår verden og en parallell dimensjon. Der vi også traff på Killer Bob, skikkelsen som ble hentet fra den andre verden og som framsto som inkarnasjonen av den onde.
Samtidig som Lynch tok oss med til det trivielle hverdagslivet på småbyens diner med «damn good coffee» og hjemmelagd kirsebærpai, lot han overnaturlige krefter snu vår begrepsverden opp ned og sørge for at livet i Twin Peaks og sagbruket nede ved elva ble fulgt med nysgjerrig forvirring. Tåka lå tett over vannet, mens de mørke skogene rundt Twin Peaks krøp truende nær med sine mørke hemmeligheter. På en helt annen måte enn tv-serier før denne måtte vi forholde oss til en virkelighet som ikke alltid var slik den virket, og som i noen tilfeller kanskje ikke var virkelig i det hele tatt.
Nettopp derfor gjorde nok HBO et feilgrep da de, mot viljen til Lynch og hans medsammensvorne Mark Frost, bestemte seg for at vi måtte få vite hvem som drepte Laura Palmer lenge før slutt. Lynch og Frost svarte ved å trekke seg litt ut, slik at noen av de 22 episodene i sesong to ble ferdigstilt av andre hender. Men med utgangspunkt i manuset til Lynch sikret de at serien uansett langsomt fløt videre framover i den mystisk-surrealistiske tonen Lynch hadde skapt, selv om kanskje noe av magien forsvant etter at identiteten til Laura Palmers drapsmann var blitt kjent.
Varslet retur
Da de to sesongene med 30 episoder samt filmen «Fire Play With Me» (med handling før drapet på Laura Palmer) hadde gått sin seiersgang, antydet Lynch at han ville returnere til Twin Peaks «om 25 år». Det var det vel kanskje de færreste som trodde på, men nå som vi vet at det faktisk skjer, er det lett å finne ledetråder som pekte i den retning.
Blant annet sa jo Laura Palmer «I’ll see you again in 25 years» til agent Dale Cooper i et overnaturlig møte i det aller siste avsnittet. Og den spooky avslutningssekvensen , der Cooper banker hodet i speilet til det knuser og blodet renner, formelig roper etter mer. For i stedet å se sitt eget speilbilde ser han Killer Bob kikke fram bak sprekkene. Er FBI-agenten blitt besatt og er det avgrunnen i seg selv han ser, og hva med hans maniske «How’s Annie?»-rop, i verbal Killer Bob-ånd?
Kanskje får vi noe av svaret når den nye og tredje sesongen med «Twin Peaks» starter på HBO mandag? Skjønt, kjenner vi David Lynch rett byr han vel på flere spørsmål enn svar, også denne gang.
Starter mandag
Å følge opp en serie som «Twin Peaks» er en risikosport på høyt nivå, men Lynch og Frost har vært så smarte at de ikke går inn i historien igjen akkurat der den sluttet, men lar den avspille seg 25 år etter, i 2016.
Det åpner også handlingsrommet for hva som skal skje og hvilke tråder bakover som det kan spinnes på. Men klart er i hvert fall at mange av karakterene fra 1990-serien er med også i år, med FBI-agent Dale Cooper (Kyle MacLachlan), Laura Palmer (Sheryl Lee), Audrey Horne (Sherilyn Fenn) og Bobby Briggs (Dana Ashbrook) som noen av de mer sentrale. David Lynch har for øvrig gitt seg selv fornyet tillit, ved at FBI-agent Gordon Cole dukker opp også i denne sesongen.
Blant de vi ikke får se er Killer Bob (Frank Silva, døde i 1995) en av de mest sentrale, mens Naomi Watts og Laura Dern er to skuespillere kjent fra andre Lynch-filmer som nå debuterer i Twin Peaks. Foruten skuespillerne har Lynch også ryddet plass til noen musikere, slik som Eddie Vedder, Trent Reznor og Sharon Van Etten. Mens Julie Cruise får fortsette som sanger på Roadhouse.
I Norge åpner HBO serien på mandag formiddag med en dobbeltepisode, og så vidt vi skjønner vil man følge USA ved å sende ytterligere to episoder seinere samme dag. Deretter skal det visstnok vises en ny episode hver uke. Totalt består sesong 3 av 18 episoder.
Av Leif Gjerstad
