Legger ut på sin aller siste turné. Igjen. Med aller siste konsert i Norge berammet til Oslo 9. desember og aller, aller siste ever til nyttårsaften i Stockholm. Kanskje.
40 år etter platedebuten har Ulf Lundell bestemt seg for at nok er nok. Denne uka annonserte han at høstens turné som strekker seg fra Gävle (27. oktober) til Stockholm (31. desember) blir hans aller siste. Passende nok skjer avskjeden på Göta Lejon på Söder i Stockholm, bare et steinkast både fra der han ble født november 1949 og fra der mye av handlingen i debut-, suksess- og generasjonsromanen «Jack» utspilte seg.
Flere avskjeder
Jeg skulle gjerne vært på Göta Lejon og synge ut Lundell og ringe inn det nye året, men for meg blir nok Sentrum Scene i Oslo plassen for min avskjed med ham. Men det er til gjengjeld slett ikke verst, siden det ikke er så altfor lenge jeg tok farvel med den samme Lundell på den samme scenen. Den gang han sist var ute på avskjedsturné.
Derfor bør vi kanskje ta hans avskjed med høstens 26 planlagte konserter med en aldri så liten klype salt. Spesielt som han selv sår litt tvil om hvor absolutt avskjeden er. Eller som han selv skriver i en pressemelding:
”Den här höstturnén är min sista på länge om inte för alltid. Man ska aldrig säja aldrig som sagt, det gör jag inte heller, men de här två turnéerna blir mina sista med det här bandet, på det här sättet”.
Fortsetter å skrive
Samtidig innrømmer han å ha ropt «Ulv! Ulv!» før, men hevder at mens tidligere annonserte avskjeder er kommet da han har vært sliten, etter en turné, så kommer denne beskjeden altså før turnéstart.
Lundell, som fyller 66 år den 20. november, forsikrer i den samme pressemeldingen at turnéavskjeden likevel ikke betyr det samme som at han pensjonerer seg. For det er umulig for en person som han. Sangene får komme dersom de kommer og skrivemaskinen vil fortsatt stå der og kalle på ham, sier artisten som nærmest har latt sangene sprute ut helt siden platedebuten med «Vargmåne» i 1975.
Et synlig bevis på det kommer for øvrig i månedsskiftet november/desember. Da gir plateselskapet Parlophone/Warner ut en Ulf Lundell-boks med hele 68 CDer. Som ifølge hovedpersonen selv skal romme alt han har spilt inn opp gjennom årene.
Leffe liker Uffe
Jeg har selv både lest, sett og truffet Ulf Lundell mange ganger, og alltid satt stor pris på hans voldsomme kreativitet og vilje til å være fri og uavhengig. Riktignok har det de siste årene ført til noen medieutspill som har vært både grinebiterske og usympatiske, men for meg vil Uffe likevel alltid ha en god klang i mine ører. Og påkalle mange minner.
Som da jeg på 1990-tallet intervjuet ham for NTB og han var så dritings full at vi i redaksjonen etterpå diskuterte om det var forsvarlig å publisere intervjuet. Vi endte med å gjøre det, med begrunnelse at han tross alt var en meget erfaren artist som visste hva han gikk til, samtidig som et par representanter fra plateselskapet var i nærheten. Og de kunne jo grepet inn dersom de mente det ble for ille. Konkluderte vi.
Men egentlig er jeg fortsatt litt usikker på om vi faktisk gjorde rett.
Les også: Full Lundell (arkivintervju fra 1991)
«Fylleskandalen» førte også til at konserten i Rockefeller kvelden etter fikk ekstra mye oppmerksomhet. Normalt ville neppe VG ha anmeldt konserten, han var tross alt ikke så sjelden gjest i Norge, men denne kvelden stilte de med to journalister og to fotografer. De været blod. Som aldri kom. For denne kvelden var Lundell tilbake på rett kjøl og leverte en energisk og flott konsert.
Beste konsertminne
Apropos Lundell-konserter er nok den aller beste med ham jeg har sett fra hjembyen Nacka, rett utenfor Stockholm. Det er så langt tilbake som i 1982, og den har jeg skrevet om i artikkelen
Les også: Konserter jeg minnes, del 1
Les også: Lundell – Etter stormen (arkivintervju fra 1992)
Les også: Lundells hyl mot månen (arkivintervju fra 1993)
