(intervju opprinnelig publisert i 1988)
Oslo: Leonard Cohens opptreden i «Lørdan» denne helgen var en debut for den 53-årige kanadieren. Trass i en karriere som spenner over 20 år som plateartist, har han aldri før mimet til en av sine låter på TV. Før altså i lørdagens norske TV-program.
– Det føles unektelig litt rart, men jeg må underkaste meg markedets spilleregler, jeg som alle andre. Hvis du ønsker å spre budskapet om at du har en ny LP ute, krever spillet at du også er villig til å reise rundt og informere folk om dette. Og noe av vitsen med å gi ut en LP bør jo være at andre skal få høre den …
Leonard Cohen koster på seg et smil og nipper forsiktig til likørglasset, rede til å snakke om «I’m Your Man », hans nye LP som av flere anmeldere er utropt som hans aller beste noensinne. Men som ifølge Cohen også er resultat av et forferdelig slit.
– Min forrige LP, «Various Positions», kom på tampen av 1984, og alt jeg har fått tid til siden den gang er å jobbe med «I’m Your Man». Og tro meg, jeg er slett ikke stolt av det. Tvert i mot. Å bruke lang tid på noe er nemlig ingen garanti for at det blir bra, sier Cohen, som likevel har svaret klart på spørsmålet om hva som får ham til å fortsette dette «slitsomme livet»:
– Jeg har ligget på et hotellrom og dunket hodet i gulvet av ren fortvilelse over et rim som ikke sitter slik det skal. I slike situasjoner drømmer jeg om et nytt liv hvor jeg kunne drive med noe helt annet. Men innerst inne tror jeg ikke at vi selv velger det vi blir, og som voksen nytter det i hvert fall ikke å flykte fra det man er blitt. Så enten jeg liker det eller ei, det er låtskriver jeg er, og det er det jeg må forholde meg til.
For spesiell?
Seiv om Cohens fremtredende rolle i 60-årene som den dyptloddende visesangeren med den mørke stemmen har gitt ham legendestatus, viser det seg at slikt ikke alltid er nok for plateselskap. Den amerikanske avdelingcn av CBS valgte således å ikke gi ut «Various Positions», uansett hvor mye anmelderne roste den opp i skyene og til tross for gode salgstall i Europa. Ikke kommersiell nok, sa amerikanerne.
Det er derfor først nå, som alle Cohens LPer er blitt tilgjengelige på CD, at «Various Positions» er utgitt i USA. Et faktum Cohen mer ler av enn ergrer seg over.
– Jeg er ikke av den typen som blir bitter og innesluttet fordi andre «ikke skjønner seg på min kunst». Men det er unektelig interessant som et eksempel på hvordan musikkbransjen jobber og lar seg styre av virkelige eller uvirkelige markedsandeler, kommenterer Cohen som utenfor USA har solgt vel fem millioner plater i løpet av sin karriere.
Økonomisk kontroll
Mens Cohen ikke motsetter seg at andre artister spiller inn hans låter, har han et helt annet syn på at noen oversetter dem og spiller dem inn på et annet språk. Noe Alf Kristian Samuelsen, Tove Karoline Knutsen og Jan Tro erfarte da de for et par år siden ba om tillatelse. Med et blankt nei til svar.
– Jeg kjenner ikke til akkurat det prosjektet, så det ble nok stoppet før det kom frem til meg. Men svaret ville ha blitt det samme uansett, sier Cohen og forklarer hvorfor:
– Jeg lever av pengene fra mine sanger, men når noen oversetter og spiller inn mine låter i en annen språkdrakt mister jeg vesentlige summer i royalty. Og så rik at jeg har råd til å miste denne inntektskilden er jeg ikke, svarer Cohen, som også kan fortelle at han har en ny diktsamling på trappene. Muligens.
– Det avhenger av hva jeg har ferdig til forlagets deadline, som de har satt til seinere i vår. Men blir det ikke en helt ny diktsamling, blir det i hvert fall en antologi med noen gamle og noen nye dikt. Vi får se, sier Cohen, som ellers tar sitt mulige, store kommersielle gjennombrudd med knusende ro.
– Jeg har aldri strebet etter å være en utilgjengelig fyr, like lite som jeg har strebet etter å bli allemannseie. Men skulle jeg nå – etter 20 år og ti LPer – plutselig bli allemannseie, så er det helt i orden. Jeg burde være gammel nok til å takle suksess på en fornuftig måte og ikke la det gå meg til hodet.
Ler en meget sympatisk Cohen, tømmer glasset og trykker hånden som farvel for denne gang. I mai er han tilbake, med band og fem konserter i Oslo, Bergen og Stavanger.
Av Leif Gjerstad
(intervjuet opprinnelig publisert i februar i 1988 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen)
