Etter et halvt århundre sammen satte Eldkvarn et solid punktum i Stockholm tirsdag kveld.
Bandet fra Norrköping LP-debuterte som Piska mig hårt i 1974, før bandet byttet navn til Eldkvarn året etter. Siden er det blitt mer enn 20 studioalbum for Eldkvarn som med Plura Jonsson i spissen er blitt et av Sveriges viktigste og mest populære komboer de siste tiårene. Men for snart ti år siden erklærte Plura bandet for oppløst, samtidig som han selv ble stadig mer profilert på tv, blant annet som programleder for matprogrammer.
Beskjeden i fjor om at bandet skulle vekkes ut av dvale med to gedigne avskjedskonserter i hjembyen kom derfor litt overraskende, men responsen på konsertene ble så god at Plura allerede rett etter konsertene backstage visstnok ymtet frampå at de kanskje kunne ta enda en avskjedsrunde?
Lägga av?
Det har denne sommeren materialisert seg gjennom turneen «Det är aldrig för sent att lägga av», med 15 konserter rundt om i Sverige før de avsluttet med tre konserter på Mosebacke i Stockholm. Og med endelig sluttstrek tirsdag 3. september.
Det var derfor litt høytidsstund i luften, da bandet entret utendørs-scenen på Söders tak ved 19-tida. Men samtidig var det en brutal påminnelse om at alt har sin slutt, og at det noen ganger er helt greit. For 73-årige Pluras fysiske tilstand er dessverre ikke den beste, med store ryggplager som binder ham til stolen midt på scenen.
Det er nå greit, men verre er det at vokalen vakler i startfasen. Det høres litt småsurt ut i gamle klassikere som «Fulla för kärlekens skull» og «Alice», og verken kraften, intonasjonen eller sangenes emosjonelle spenning kommer til sin rett. Samtidig virker det som om Pluras usikre start preger også de andre. Det blir nølende, det blir aldri mer enn halvveis.
Men kanskje var det bare oppvarmingen på forhånd som ikke hadde vært tilstrekkelig, eller kanskje er bare bandet (på denne turneen utvidet med sønnene til både Plura og trommis Werner Modiggård) generelt tregstartet? Sikkert er i hvert fall at etter hvert som minuttene tikket på ble Pluras vokal mer overbevisende og bandet tettere.
Thåström som gjest
Og da Thåström uventet dukket opp som gjestevokalist på den gamle Eldkvarn-låten «Inget bra för mig själv» før han og bandet gikk rett over i Ebba Gröns gamle «Flyktsoda» ble scenen knapt synlig, bak alle mobilene som ville dokumentere den spesielle begivenheten på den spesielle kvelden.
Det låt like bra som det var energisk, og energien tok Eldkvarn med seg videre i sin egen kroningssang «Kungarna från Broadway», før de helt mot slutten også sendte et nikk i retning Cornelis Vreeswijk (som ligger begravet bare et par hundre meter unna Mosebacke) med evigvakre «Somliga går med trasiga skor». At det endelige punktum etter 50 år ble satt med Stockholms-eposet «Söders kors» fikk ekstra symbolsk kraft i den varme sommerkvelden.
Et verdig avskjed.
Av Leif Gjerstad
Les også: Plura byr på mat og musikk
